Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Av tro – til tro

«For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro skal leve.» Rom 1:16-17

 

I evangeliet åpenbarer Gud sitt evige frelsesråd, at den som ser Sønnen og tror på ham, skal leve. Guds ord taler om en frelse som er skjedd, utenfor oss. Det er Jesus. Han levde det liv du skulle ha levd og døde den død du hadde fortjent. I tro på ham har vi syndenes forlatelse og en fullkommen rettferdighet. Han tok vår plass for at vi kunne få hans!

 

Guds kraft til frelse
Evangeliet om stedfortrederen lyder gjennom hele Skriften, fra Edens hage til paradiset i himmelen. Ordet om Jesus er den kjæreste skatt for deg som tror, for det forteller deg at ingen synd kan fordømme deg, men heller ingen gode gjerninger frelse deg, så sant du blir i Kristus Jesus. Når Den Hellige Ånd får åpenbare evangeliet for en fattig synders hjerte – om rettferdigheten av tro – blir det også til tro. For evangeliet er ikke uten kraft. Nei, det er en Guds kraft til frelse. Det sier ikke bare at dette er veien og at du blir rettferdiggjort av tro, nei, det fører deg også til tro, dersom du ikke står sannheten imot i vantro og urettferdighet.

 

Er du usikker på om du er et Guds barn? Søk ikke her eller der, nei, søk i Ordet, hold deg til det som til et lys som skinner på et mørkt sted til «morgenstjernen går opp med legedom under sine vinger». Du som er kommet til tro og som vet dette om Guds rettferdighet og har erfart at det er den som har ført deg til troen, er da alt i orden? Ja, om du lever av det. I Hab 2:4b leser vi: «Men den rettferdige, ved tro skal han leve». Evangeliet er noe du som kristen lever av, det er næring for troen. I Sal 102:5 står det skrevet: «Mitt hjerte er som solsvidd og visnet gress, for jeg har glemt å ete mitt brød». Kanskje kjenner du deg som David, ditt hjerte er tørt og uten liv? Den glede og varme i hjertet du engang hadde – over frelsen i Jesus og rikdommen ved å eie syndenes forlatelse av bare nåde – er nå borte. Du er heller ikke lenger så redd for synden, og det til tross for at den naglet din Frelser, Guds enbårne Sønn, til korset. Hvordan kunne det gå slik? Jo, Ordet sier: «...for jeg har glemt å ete mitt brød». Du glemmer vel ikke å spise ditt daglige brød – det du ber Herren gi deg – og så blir veien for lang for deg? Da kan du bli «liggende etter på veien».

 

Stå opp og et!
«Hele Skriften er innåndet (inspirert) av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning» (2Tim 3:16-17). Dersom vi ikke omgås Guds ord, mister vi dette. Er det så underlig at syndenøden og frelsesfryden forsvinner? Er det så merkelig at hjertelivet visner, dersom du glemmer det viktigste og i stedet fester blikket på alt annet? Jesus døde og oppstod for deg. I ham har du alt du trenger, en evig rettferdighet, skyldfrihet og salighet. Lever du i dette? Jesus kan ikke spise eller tro for deg. Fordi kjærligheten er fri, tvinger han deg ikke til å spise, men kaller og roper, og dersom du sover tungt, må han kanskje være hard og vekke deg. Slik var han da han måtte røre ved Elias og sa: «Stå opp og et! Da han så opp, fikk han se at ved hodet hans lå en kake, stekt på hete steiner, og at det stod en krukke med vann» (1Kong 19:5-6). Ordet er ikke langt borte, og vi har ennå lov til å ha hver vår Bibel, men spørsmålet er: bruker du den? «Og han åt og drakk og la seg ned igjen», står det videre om Elias. Kanskje det er likedan med deg når sendebudet formaner deg? Du våkner til, spiser litt, men legger deg straks ned for å sove igjen. Hvordan skal det gå deg når brudgommen kommer? Å – ennå er det nådetid, og Herren har ikke gitt opp å få din sjel frelst. «Men Herrens engel kom igjen andre gangen og rørte ved ham og sa: Stå opp og et! Ellers blir veien for lang for deg. Da stod han opp og åt og drakk. Og styrket ved denne maten, gikk han førti dager og førti netter, til han kom til Guds berg, Horeb» (19:7-8). Skal du nå frelst hjem til Herrens berg eller blir veien for lang for deg?

 

Da må du spise av livets brød, og du vil erfare det samme som det Per Nordsletten synger om (Sb 461:3-4):
O, min Frelser så kjær,
kan du slik som jeg er,
ta imot meg og feste til brud?
Og kan du ha meg kjær
selv så heslig jeg er,
da er du en forunderlig Gud.

 

Ja ditt ord sier så,
at jeg nåde skal få,
at du ikke min synd minnes mer.
Ditt velsignede blod,
gir meg nåde og mot
til å tro at min brudgom du er.

Lov og Evangelium 2011 - Nr 09