Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Vårt skyldbrev

loe_forside

«Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom, så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter ham.» Heb 9:27-28

 

 

Det er menneskets lodd en gang å dø, og deretter dom. Livet kan bli kort eller langt, rikt eller fattig, fylt med glede eller sorg. Det er så forskjellig. Men én ting er helt likt. En dag tar livet her på jorden slutt. Derfor formaner Skriften oss: «Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet!» (Sal 90:12).

 

Vi mennesker vil helst skyve enhver tanke på døden bort, og enda mer tanken på den følgende dom. Det er ikke visdom, men den største dårskap, å leve sitt liv uten tanke på hvordan det går til slutt. For det kommer en regnskapsdag. Året går mot en slutt, regnskapene skal gjøres opp. Debet og kredit skal summeres, og det er bunnlinjen som har oppmerksomhet. Hva har de disposisjoner som er gjort i løpet av året resultert i? Hva blir sluttresultatet?

 

Hvordan tror du ditt livs regnskap vil ta seg ut på dommens dag, når bøker blir åpnet og du skal dømmes etter det du har gjort? Ja, for det skal hvert menneske en dag, det skal dømmes etter sine gjerninger. Det gjelder også deg og meg. Det som her i tiden har vært skjult skal da bli åpenbart og komme for lyset. Har du ikke noe annet da enn ditt eget å vise til, vil det gå deg ille, evig ille. Om du enn kan stå deg for menneskers dom, hvordan skal du da stå deg, når du står for Den Hellige? Eller hva vil du si til ditt forsvar når du blir trukket til ansvar for dine ord og gjerninger, din onde lyst og vilje? Eller kjenner du en forsvarer som kan ta på seg å føre din sak på den dagen?

 

Hvor godt å vite at det finnes en talsmann hos Faderen, en som har tatt på seg å føre vår sak, Jesus Kristus. Det er mitt eneste håp og grunnen til min frimodighet overfor døden og dommen. Mitt liv er nok ikke uten mangler og urett, det kan heller ikke stå seg for Gud, men jeg kjenner en som tok på seg å føre min sak. Det var jo nettopp for å kunne bli vår forsvarer på dommens dag Guds Sønn lot seg føde som menneske.

 

Guds Sønn måtte i alle ting bli oss lik, få del i kjøtt og blod, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder. Jesus har talt vår sak, ikke ved å unnskylde våre synder og bortforklare vår urett, slik vi gjerne vil. Nei, han har tatt vår sak på seg ved å gå inn under våre synder, ta dem på seg og bære straffen for dem. Det var derfor han måtte dø på Golgata kors, til soning for dine og mine synder.

 

Ditt og mitt liv holder ikke mål for hans øyne som er som ildsluer, han som er hellig og ren, en fortærende ild overfor all synd og urenhet. Vår synd står ikke til å unnskylde eller bortforklare, men vi trenger å bli renset fra den, få forlatelse for den, og det kan vi bare få gjennom at den er oppgjort. Det gjorde Jesus da han naglet vårt skyldbrev til korset og tok det bort i sin soningsdød.

 

Å ville møte Gud i sitt eget, kan aldri gå. For Gud er den Hellige og rene. Det er bare én som holder mål innfor ham, og det er Guds egen Sønn. Han ble menneske, prøvd i alt, i likhet med oss, men uten synd. Han kom ikke til jord for sin egen del, men for din og min skyld, ja for hele verdens, for at verden skulle bli frelst ved ham. Det er som profeten Jesaja vitner: «Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære» (Jes 53:11). Han gjorde alt ditt til sitt i sin soningsdød, og ved troen på ham blir alt hans ditt!

 

Kjenner du Jesus? Eller enda viktigere: Kjenner Jesus deg? Profeten Nahum vitner: «Herren er god, et vern på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham» (Nah 1:7).

 

«Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.» Kol 2:14

Lov og Evangelium 2012 - Nr 03