Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Hvor er kongen?

«I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.» Dom 21:25 
Dommernes bok avsluttes med dette verset. Det står også tre andre steder i boken: det var ingen konge.

 

Israelsfolket hadde i lang tid vært på vandring. Herren førte dem ut fra Egypt med sin veldige hånd, han ledet dem gjennom ørkenen og inn i Kana'ans land. Der, vel fremme i det lovede landet, hadde folket alt de trengte av materielle goder. Men så kom en tid der Israels ledere gikk bort – de eldste og Josva, de som hadde sett Herrens store gjerninger for Israel. «Etter dem vokste det opp en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerninger han hadde gjort for Israel» (Dom 2:10). De vendte seg til avgudene, til de guder kana'aneerne hadde. Herren gav dem i deres fienders hånd «og de kom i stor nød. Da oppreiste Herren dommere, og de frelste dem fra røvernes hånd» (Dom 2:16).

 

Gi oss en konge!
Herren var med Israel så lenge dommerne levde, men så fort dommerne døde, falt folket fra ham og vendte seg på nytt til de fremmede gudene.

 

Leser vi i Dommernes bok, vil vi se at israelsfolket var i stor nød. Det var stort frafall, ugudelighet og mye elendighet. Men Herren var langmodig og tok seg av sitt folk. Da de ropte til ham i sin nød, var det frelse å få.

 

Israel så til sine naboer, de hadde egne konger – dyktige menn – som kunne lede folket i strid. En slik konge ville israelsfolket også ha, og de gikk til Samuel og sa: «Så sett nå en konge over oss til å styre oss, slik som alle folkene har!» (1Sam 8:5). Det bedrøvet Herrens hjerte. Israel ville være som andre folk. Herren skulle ikke lenger være deres konge, og de ikke lenger hans folk.

 

Guds folk i dag
Hvordan er det i dag? Står det bedre til nå med Guds folk, enn på dommernes tid? Nei, porten er fortsatt trang og veien fortsatt smal som fører til livet, og få er de som finner den (Mat 7:14).

 

Vi kan undres på hvor fort frafallet har kommet inn over de kristne forsamlinger i Norge. Det er sikkert flere grunner til det, men kan det skyldes at vi har det for godt?

 

For bare noen få generasjoner siden, var det vanskelig nok å få tak i det mest nødvendige til livets opphold. Arbeidsdagene var lange og tunge, og med nåtidens øyne kan vi vanskelig forstå at de hadde tid til andre ting. Men aldri var kristenlivet i Norge sterkere enn da. Hvorfor? Når arbeidsdagen var over, ved mørkets frembrudd, var familien samlet i samme stue. Huspostill og Bibel ble flittig brukt i slike stunder. Og hver søndag var en helligholdt hviledag. Barna hadde kristendom på skolen og lærte katekisme og Pontoppidan utenat.

 

I vår tid arbeider vi til faste tider. Vi er ikke lenger avhengige av dagslyset. Vi har mer fritid. Likevel er vi preget av stress. Stresset kommer ikke av at vi må arbeide for føden. Nei, som israelsfolket i Kana'an, har vi alt vi trenger – det står ikke på det. Men på samme måte som dem, blir vi påvirket av tidsånden.

 

I mange hjem kommer og går foreldre og barn til forskjellige tider. Skole, arbeid, aktiviteter og vennelag fyller dagene. Familieliv, husandakt og tid til Guds ord blir satt til side. Vi samler oss skatter på jorden og legger fremtidsplaner.

 

De kristnes tidsbruk i dag, skiller seg lite fra verdens barns tidsbruk. Vi har samme interesser, aktiviteter og gjøremål. Verdens barn er mammons treller. Vi må ta oss i vare, så vi ikke blir preget av denne tidsånden! «Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon» (Mat 6:24). Man kan ikke stå med et ben i Guds rike og et i verden, «for hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være» (Mat 6:21). Er ditt hjerte hos Jesus, da er ditt hjerte fylt av Guds Ånd. «Verda då taper sin glans» (Sb 547). Men gir du ikke slipp på verden, er ikke ditt hjerte helt med Gud – da går du fortapt! Det sier Guds eget ord.

 

Omvend deg!
Ordet til menigheten i Efesus, er et ord til oss: «Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet. Kom derfor i hu hva du er falt fra. Omvend deg og gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted – hvis du ikke omvender deg» (Åp 2:4-5).

 

Hvordan blir vi omvendt? Det blir vi ved å høre Guds ord og ta det til hjertet. – «Omvend meg du, så blir jeg omvendt!» (Jer 31:18). Får Herren virke i oss, vender han vårt hjerte til seg. Da blir vi avhengige av ham. For den som er mye tilgitt, elsker meget (Luk 7:47).

 

Derfor: «Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone» (Åp 3:11). Er du i ferd med å gå bort ifra Herren og søke etter en ny konge i livet, da tenk deg om! Kan hende ditt hjerte blir forherdet og Guds ord ikke får virke til frelse for din sjel. Så hold fast på det du har, hold fast på Guds ord og hans frelse i Kristus. Vend deg til ham, og han vil vise deg sin nåde, på samme måte som han gjorde på profeten Jesajas tid: «Jeg vil igjen ta meg av deg. Jeg vil smelte ut ditt slagg som med lutsalt og skille ut alt ditt bly. Så vil jeg igjen gi deg slike dommere som i den første tid, og rådgivere som i begynnelsen. Deretter skal du kalles rettferdighetens stad, en trofast by. Sion skal bli forløst ved rett, og de omvendte der ved rettferdighet» (Jes 1:25-27).

Lov og Evangelium 2012 - Nr 08