Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Hjem og barneoppdragelse

Intervju med Øivind Andersen
Dette er fjerde og siste del av intervjuet med Øivind Andersen om ekteskapet, hjemmet, husandakten og barneoppdragelsen. Red.

 

Del 1: Ekteskap og hjem
Del 2: Når ekteskapet angripes
Del 3: Guds ord i hjemmet

 

Også når det gjelder spørsmålet om barneoppdragelse, og hvordan man skal få barna til å velge livet med Kristus, har Øivind Andersen først og fremst tro på at Guds ord blir brukt i hjemmet.
– Vi har nevnt husandakten – at man ber og synger sammen. Hvis man sånn på en naturlig måte lever sammen i et hjem, tror på Jesus, regner med ham, da blir det naturlig både for foreldre og barn at man vender seg til Herren når det er noe om å gjøre. Og hvis barna blir opplært til det, så forlater det dem ikke igjen. Og det vil være en styrke for dem når de senere kommer ut i livet.

 

Bønnebarn
Det hender nok at slike barn kommer ut i verden og kan bli temmelig verdslige, og det kan se nokså mørkt ut. Men det skal være underlig om de ikke kommer tilbake til Herren og blir frelst igjen før de forlater denne verden, mener Andersen, og forteller om Per Nordsletten (bonde, forkynner og sangforfatter fra Lesja, 1837-1923. Red. anm.).
– De harselerte med ham fordi alle barna hans var svært verdslige, og de sa spottende til Per: «Er barna dine frelst?» «Ja», svarte Per. «I troen er de frelst».
Jeg vet ikke hvor mange han fikk oppleve å se frelst. Men meg er det fortalt at i 1930 ble den yngste av barna til Per, en kone på 60 år, omvendt til Gud. Da var samtlige sju av Per Nordslettens barn frelst. Han ble ikke til skamme i svaret sitt.

 

Foreldreretten
Andersen understreker også sterkt at barna tilhører foreldrene og hjemmet. Det er nødvendig å presisere i denne tid da sosialiseringen også angriper foreldreretten og foreldreautoriteten. Og dersom hjemmene blir svekket, blir samfunnet også svakt.


Foreldrene har ansvar for at barna får den opplæring og oppdragelse de har krav på – både ut fra Guds ord, forholdene i hjemmet og i samfunnet for øvrig. Og her har Gud pålagt mannen et oppdrag i hjemmet som han ikke kan fraskrive seg.

 

Oppdragelse
Fedre gjør en stor synd om de forsømmer barna sine og hjemmet.
– Bibelen formaner barna til å være lydige mot sine foreldre. Og foreldre kan ikke overse ulydighet. Her sier Guds ord at barn som ikke vil være lydige, de skal tuktes. Og den som ikke tukter sine barn, han elsker dem heller ikke. Men da må man også være klar over hva tukt består i, fortsetter Andersen.


– Det betyr så visst ikke å gå til håndgripeligheter – å slå barna eller denge dem opp. Barn kan være irriterende, men foreldre skal vokte seg for å være sinte på barna sine. Det kan vi så lett bli, særlig når vi er trette og slitne. Men det er en farlig ting for barneoppdragelsen.


Tukt betyr jo at man skal overbevise om uretten. Og i barneoppdragelsen går det nettopp ut på at barna skal lære å innse når de gjør urett – og erkjenne det. Da svarer tukten til sin hensikt.

 

Autoritet og tilgivelse
Det er aldri noen motsetning mellom autoritet og tilgivelse, forteller Andersen.
– Derimot oppstår motsetningen ved at man ser gjennom fingrene med det som er urett og ikke hevder autoriteten. Hvordan det går når autoriteten ikke lenger hevdes overfor barna, ser vi i skoleverket. Det har vært hevdet nå i flere generasjoner at barna ikke skal ha autoritet over seg i skolen. De skal få lov å følge sine instinkter og sine lyster. Resultatet er blitt at det ikke er til å holde ut i mange skoler. Det er ikke mulig å undervise, og skolen er blitt en karikatur av det den skulle være. Det kan ikke bli annerledes, for vi kan ikke uten videre gå utenom de livslover Gud har gitt i sitt ord uten at vi opplever straffen for det.


Det er livslover i menneskelivet som det er i naturlivet. En mann kan ikke si at han ikke bryr seg om tyngdeloven og så bare gå rett ut av vinduet i femte etasje. Det blir verst for ham. Tyngdeloven er ikke annet enn at man beskriver en kjensgjerning. På samme måte er det i personlivet. Det er en lovmessighet i personlivet. Den virker bare ikke så hurtig som i naturlivet. Men den virker ubønnhørlig sikkert. Følger ikke menneskene de lover og ordninger Gud har gitt i sitt ord, kommer virkningene uvegerlig. Og når de kommer, blir det nød og ulykke i samfunnet. Da blir det disharmoni, og det ender i maktovergrep og diktatur – eller i alles kamp mot alle.

 

Barna må ha en del frihet. Det må ikke være for strengt i et hjem. Man må ikke sette opp regler som ikke kan gjennomføres uten alt for store vanskeligheter. Det må være en mening i det, og barna må få være barn så lenge de er små. De må få lov til å være litt urolige og utfolde seg. De må få stelle med slike ting som barn naturlig har lyst til. Og ettersom de vokser opp, må de også få lov til å følge sine evner så langt det lar seg gjøre. Det innebærer å utdanne seg for det de passer til og har evne til – og så langt økonomi og anledning rekker. Det er farlig å tvinge barna inn i et skjema. Mange troende foreldre har gjort galt der. Det skal vi vokte oss vel for.

 

Fra boken «Kåre Ekroll i samtale med Øivind Andersen», Lunde forlag, 1981


Lov og Evangelium 2013 - Nr 02