Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Toleransens sanne ansikt

loe_forside

I vinter har det vist seg hvor vanskelig det er for kristenheten i Norge å stå fast på Bibelens ord når det gjelder spørsmål der samfunnet har helt andre vurderinger. Og samfunnets vurderinger blir stadig fjernere fra Bibelens vurderinger. Da behøves det frimodighet. Det som har vært de kristnes bekjennelse, er det ofte ikke lenger.

 

 

Da må vi minnes hva Moses sa til Israel ved fjellet Horeb: «Vokt deg bare og ta deg vel i akt så du ikke glemmer det dine egne øyne har sett. La det ikke gå deg av minne alle ditt livs dager» (5Mos 4:9). Nå er det så mange ting som forandres, «men ta deg i vare og vokt deg vel, så du står fast!».

 

Det store frafallet
I Sverige begynte det så merkbart på 1950-tallet med reformen om kvinnelige prester. Da uttalte teologene samstemt at det var imot Bibelens ord. Men så kom det et politisk vedtak som førte til reformen med kvinnelige prester. Deretter kommer teologer, prester og predikanter fram til det samme! «Når vi leser Bibelen som helhet forstår vi at den sier ja til kvinnelige prester!», sier de. Det er så forståelsesfullt, men så forræderisk. For i dette ligger det da at Bibelen motsier seg selv. Det vil si at deler av Bibelen sier én ting, men når vi leser den som helhet, så lærer den noe annet. Altså motsier den seg selv.

 

Så kommer det ene spørsmålet etter det andre. Det er abortspørsmålet, ja, man kan jo kjempe mot de vinder som blåser i samfunnet, men så går det likedan der. Så kommer spørsmålet om homoseksualitet og enkjønnede ekteskap. Man leser Bibelen som en helhet og ser at kjærligheten tillater dette, selv om det nok finnes mange steder som sier noe annet. Bingo! Tenk, Bibelen stemmer overens med samfunnets vurderinger. Det er som i eventyret, de får hverandre til slutt og lever lykkelig alle sine dager.

 

Det tolerante samfunn
Vi som kristne må ikke være bakstreverske, men bli inkludert og akseptert av de som betyr noe her i verden. For vi er så forståelsesfulle og fulle av kjærlighet. Dette viser seg i særdeleshet i kirkers, forsamlingers og organisasjoners ledelse. Det er alltid der det begynner. Men dette opphører aldri. Så har man fjernet den vrede Gud fra Bibelen, den Gud som straffer synden, den Gud som dømmer til evig fortapelse og som allerede her i tiden straffer folk og land, som «stabler husene fulle med lik i sin harme».

 

Så er det så vanskelig å forholde seg til volden i den gamle pakt, sier dagens teologer. Nei, det er ikke det som er deres problem. Deres problem er at det er så vanskelig for dem med Bibelens Gud. For det er jo han som handler i Bibelen.

 

Dette er vår situasjon i dag. Vi lever i et «tolerant» samfunn. Et samfunn der ingenting kan være absolutt sannhet. Én ting kan være sant for meg, en annen for deg – vi er så tolerante. Men så snart Guds vilje og bud legges frem, er det slutt med toleransen. Samfunnet har kanskje aldri vært så intolerant mot dem som hevder en sannhet som går på tvers av de rådende meninger i verden som nå.

 

Tause ledere
Og så blir det slik som vi har sett i vinter. Ledere i kristenheten bøyer av og vil ikke stikke seg frem. Og det er tragisk å se at også de som mener seg å ville følge Bibelen er ganske så tause på sine ledende poster. Kanskje følger man ikke strømmen, men man tier. Det har man ikke rett til når man har latt seg bli satt til å være leder. Da har man ansvar for å si ifra.

 

For de fleste har det begynt akkurat slik, begynt med at man tier. Som regel går det ikke med så store skritt at man går fra bibeltroskap til fornekting på én gang. Det er gjerne en mellomperiode der man tier. Man tier fordi man mener at det fører så mye vondt med seg om man skulle si ifra. Det blir splittelse og mange vonde følelser.

 

Uten unnskyldning
Men vi skal huske på at når vi taler om fornektelse av Bibelens ord, så mener de naturligvis ikke selv at de fornekter. Som sagt, man leser bare på en annen måte, man har blitt klokere.

 

Kan hende man leser Bibelen som helhet, og ut fra det har man fått et klarere syn. Slik sier man og slik tror man, og på den måten beholder man sin «ærlighet». Hvordan kan det ha seg? Jo, «Ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn» (Rom 1:28).

 

Villfarelsens ånd
Men de er like overbevist som de fire hundre falske profetene på Mikas tid, at Gud taler gjennom dem, like så vel som at han skulle tale gjennom Mika. Det er den ånd som er virksom i det store frafallet. Mennesker blir bedradd, men de er like lite bevisste hyklere som fariseerne på Jesu tid.

 

Bli mine etterfølgere!
Det har sin pris å følge Jesus. Det gjelder spesielt for ledere og forkynnere, og slik har det alltid vært. Paulus sier det slik i 1Kor 4:9-10: «Vi er som dødsdømte. Et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere er æret, men vi er foraktet».

 

Hva skal vi da gjøre i vår tid? Jo, vi leser i Heb 13:13: «La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære!» Er prisen for høy? Nei, en uutsigelig herlighet venter oss!

Lov og Evangelium 2013 - Nr 03