Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Profeten Jeremia og hans samtid (1)

Sigbjørn Agnalt er lærer ved Bibelskolen på Fossnes, og han vil i noen nummer anvende bibelske sannheter fra profeten Jeremia på vår egen tid. Red.

 

 

Profeten og hans samtid
Jeremias ble født ca. år 650 f. Kr. Det var da Manasse var konge i Juda. Han var en ugudelig konge. Det er om ham det står i 2Kong 21:9: Manasse forførte dem, så de gjorde enda mer ondt enn de hedningefolk som Herren hadde utryddet for Israels barn.

 

Etter ham kom Josia. Om ham står det i 2Krøn 34:2 at han gjorde det som var rett i Herrens øyne, han levde med Gud slik som sin far David. 16 år gammel søkte han Gud. Da han var 20 år begynte han et veldig reformarbeid: å rense Juda og Jerusalem for avguder og avgudsdyrkelse.

 

Det er i denne tiden Jeremia begynner sin profetgjerning.

 

Etter Josia kom det bare ugudelige konger: Joakas, Jojakim, Jojakin og Sidkia. Frafallet under Manasse blusset opp igjen og ble verre enn noen gang. Folket med dets ledere, foraktet og forkastet Herrens ord som Jeremia forkynte, og de forfulgte Herrens profet. – De har gravd en grav for mitt liv. Kom i hu at jeg stod for ditt åsyn og talte godt for dem for å vende din vrede bort fra dem! (Jer 18:20). Jeremia møtte mye ondt fra det folket som han elsket. Hans lidelse ble tosidig, fordi han led av medynk med sitt folk og han led under deres ondskap.

 

Jeremias kall
I kap. 1:6 ser vi at Jeremia var utvalgt av Gud til profet. Han ble satt til profet i Juda av Herren. Det var mange profeter i Juda og Jerusalem, men det var Jeremia Gud sendte til dem.

 

I vers 9 sier Herren: «Se, jeg legger mine ord i din munn». Det var mange som talte til folket, men det var Jeremia som talte Guds ord.

 

Med de ord Herren la i profetens munn skulle han gjøre to gjerninger (v. 10). Han skulle rykke opp og rive ned, og han skulle bygge og plante. Dette var det Gud satte ham til. Vi ser det er en rekkefølge i dette. Først å rykke opp og rive ned, dernest å bygge og plante. Slik er Guds dobbelte gjerning gjennom sitt ord, men slik var ikke forkynnelsen til de falske profetene.

 

Så ikke blant torner
Derfor er Guds ord til dem i kap. 4:3: «Bryt dere nytt land og så ikke blant torner». Torner er synden og de onde gjerninger (v. 4). Judas profeter forkynte evangeliet samtidig som de lot synden og de onde gjerninger vokse opp i fred. De forkynte løftene i Bibelen om Guds hjelp og omsorg. De brukte historien og minnet om hvordan Gud hadde vernet og reddet sitt folk før. De kunne fortelle om Hiskia, hva Gud gjorde da assyrerne med sin konge Sankerib kom med sin veldige hær for å innta og ødelegge Jerusalem. Da slo Herrens engel 185 000 av assyrernes hær og frelste sitt folk.

 

Slik er Gud i dag også, sa de. Han er den samme. Han er trofast. De forkynte fred, fred (6:14), fremgang og lykke, velsignelse fra Gud og trygge tider. Det var lovsang og halleluja fra begynnelse til slutt. Det var fest og glede. Det rådde åndelig velstand og rikdom.

 

Men Guds budskap til sitt folk gjennom Jeremias munn var noe helt annet. Det er ingen fred. «De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred» (8:11). Og: «Vi venter på fred og det kommer intet godt, på legedoms tid, og se det kommer forferdelse» (8:15). Det var dette som var Ordet fra Herrens munn.

 

Folket festet lit til løgnaktige ord, til ingen nytte (7:8). Deres lovsang og halleluja var tvers igjennom falsk. Hvorfor, ser vi i de neste versene (9–11): Tornene fikk vokse fritt, deres synder mot Gud var ikke tema i de falske profeters forkynnelse. Det behøver ikke bety at de ikke talte om synd, det kunne de godt gjøre, slik seg hør og bør. Men de talte ikke om de konkrete synder som rammet dem i deres ugudelighet, det som var aktuelt, og som var årsaken til deres frafall fra Gud. Derfor var Guds ord til dem slik som i kap. 8:11: «De leger mitt folks skade på lettferdig vis», de leger uten å lege. Der hvor omvendelse og tro ikke følges ad, der er det ikke noe nådeliv med Gud. Og der hvor nådelivet er borte, arbeider synden fritt, der vokser tornene uforstyrret.

 

Den ene stemme fra Gud
De falske profetene var mange. Jeremia var ene og alene blant dem. Fordi de var mange, var de sterke. Han var alene og svak blant dem. De la onde planer mot Jeremia (18:18). – Hvorfor skal vi høre på ham, hvorfor bry oss om hva han sier? «For presten har jo loven, den vise har råd, og profeten har ord fra Gud». De trengte ikke høre på Jeremias domsforkynnelse. De hatet Jeremia, for de ville ha slike forkynnere som bekreftet dem i deres falske gudsdyrkelse. De ville ha fred i synden. Men de fikk ikke Jeremia bort, for han som var med Jeremia var sterkere enn dem. «Frykt ikke for dem, for jeg er med deg og vil redde deg, sier Herren» (1:8).

 

Det er ingen selvfølge at det er de som taler i flokk, og som samler mange, som sier det rette. Nei, spørsmålet er om de taler ord fra Herren. Forkynner de Guds lov slik at de lærer folket rett og rettferdighet? Blir folkets synder avslørt og refset slik at det kan føre til omvendelse og bot? Eller er det et evangelium for de ubotferdige, fred for de ugudelige, halleluja og lovsang, mens tornene får vokse fritt? Jeremia forkynte også evangeliet. Det var for dem som bøyde seg for Guds dom og lot seg omvende og frelse. «Vend tilbake, dere frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall» (3:22).

 

Profeten Jeremia og hans samtid (2)
Profeten Jeremia og vår samtid (3)
Profeten Jeremia og vår samtid (4)
Profeten Jeremia og vår samtid (5)

Lov og Evangelium 2013 - Nr 04