Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

– Se til at ingen fører dere vill!

Intervju ved Dag Rune Lid
Det er Immanuel Fuglsang fra Herning i Danmark som uttrykker seg slik når han kommenterer tiden vi lever i, og han ser hvordan ordet om korset tas bort fra forkynnelsen. Han er engstelig for at mange bekjennende kristne en dag skal møte en stengt himmeldør.

 

Han ble født på en bondegård i Vildbjerg, midt på Jylland i Danmark en sommerdag i 1947. Allerede som tre-åring opplevde han noe dramatisk som forandret hjemmet. Det var under kornhøsten, og de var på vei hjem fra jordet. Moren satt oppe på det høye kornlasset, da vognen krenget kraftig. Hun falt ned, og det viste seg at hun hadde fått brudd på ryggsøylen. Etter noen dager døde hun på sykehuset.

Alene tilbake satt far med åtte små barn. Den eldste var 13 år, og den yngste bare et og et halvt år. Faren ble alene med å oppdra barna, men de fikk kristne venner som hjalp dem. Fra Immanuel var fem til 10 år fikk de en husmor som var hos dem. Hun så det som et menneskelig kall å gå inn og hjelpe familien. – Hun var som en mor for oss små, sier Immanuel.

Borte fra Gud
Som 17-åring var han kommet i opposisjon til kristen tro, og ville ikke lenger følge den vei som mor og far hadde gått på. Han var oppslukt av idrett, både håndball, fotball og bordtennis. Det ble motiverende for ham å delta i kamper, for å få et æret navn.

I 1970 skjedde en ny dramatisk hendelse i hans liv.
– Min far skulle til malerbutikken for å handle. På veien kjørte han forbi en kvinne som han kjente. Da svingte han hånden ut av vinduet og ropte til henne: – Vi møtes i himmelen! Noen minutter senere sank han sammen i malerforretningen og døde. Hjertet hadde sviktet, og de maktet ikke å redde ham. Han var 62 år da han døde.

Dette gjorde et sterkt inntrykk på Immanuel, og begravelsen ble et veldig kall for ham. Det neste året arbeidet Guds ord sterkt på ham, og han kom til den erkjennelse at han ikke var på den «rette» vei. På et tidspunkt kom han inn i sterk syndenød, og kom til at det fikk være som det være ville med idretten, bare han fikk fred med Gud. Nå begynte han i stedet å gå på kristne møter, for han så at han trengte å få del i syndenes forlatelse.

Født på ny
Året etter faren døde, var det en møteserie i Hammerum – en naboby til Herning. Temaet for møtene var: «Korset viser vei». Her fikk han begynne vandringen med Jesus. Det samme året giftet han seg med Inge- Lise, og de fikk fire barn. Han ble bankmann, og arbeidet innenfor finans i 45 år. I dag er han pensjonist og bor i Herning sammen med sin Inge-Lise. I senere år har de flere ganger vært på bibelcamper ulike steder i Norge, der Fuglsang har deltatt som taler.

Etter hvert kjente han på forkynnerkallet, og ble senere kalt til fritidsforkynner på Vest-Jylland innenfor Luthersk Missionsforening, og det ble mange somre som taler på teltmøteaksjoner ulike steder i Danmark.

– Det er viktig at tilhørerne ikke lever i selvbedrag, men at de blir født på ny. Jeg har selv opplevd omvendelse i møte med Jesus, gjennom å gå fra mørke til lys. Dette ønsker jeg også å forkynne til andre.

– Det er en stor fare i dag, når mange bestemmer seg for å bli troende. Det er en god bestemmelse, men det er ikke frelse i bestemmelsen. Gjennom forkynnelsen må en miste troen på seg selv, slik at en får behov for nåde for Jesu skyld, sier han.

Den siste tid
– I dag lever vi i den siste tid før Jesu gjenkomst. Jeg er engstelig for at
det blir mange dårlige jomfruer – slik Bibelen vitner om det i Matteusevangeliets 25. kapittel. Det er så lett å slå seg til ro med at jeg er med på møter, og da må det vel være i orden med meg. Men den som sover åndelig sett, oppfatter ikke hva som skjer. Der det er åndelig liv, der er det også trang til å høre Guds ord. I evighetens lys er det viktig at Guds ord blir til mat for sjelen. Den åndelige føde er svært viktig for det liv som en kristen lever i hverdagen, sier forkynneren Fuglsang.

Han understreker at det i dag lyder så mange røster, men han kjenner på det som Paulus sier i 2Kor 11:4: «For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne».

– Vi skal være åpne! Vi skal lytte, og vi skal høre aktuell tale! Mange velmenende kristne sier det i vår tid, og så åpnes døren opp for alle mulige lærdommer. Men mye av dagens forkynnelse kjennetegnes av at korsets anstøt er tatt bort, og den forkynnelsen skal vi ikke lytte til.

– Jesus sier selv: «Se til at ingen fører dere vill! ... For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig» (Mat 24:4, 24). Vi står alle i den samme fare for å bli fanget av frafallet og falle fra den sunne lære.

– Når Jesus har sagt dette, sier han: «Se, jeg har sagt dere det på forhånd» (Mat 24:25). Vi er i stor fare når vi lytter til disse røster! Vi skal bare være imøtekommende der Jesus er det. Der Jesus sier nei, skal vi også si nei, sier Immanuel Fuglsang.

Bønnens tjeneste
Både Jesus og disiplene talte meget om bønn. Som Ole Hallesby sier: «Bønn er å lukke Jesus inn i vår nød» Vi er mange som opplever at nøden er stor i dag. Det er derfor viktig å be både personlig og gjerne sammen med andre i mindre grupper. Om en ikke har noen taler, kan en f.eks. høre bibelsk forkynnelse på internett.

Jesus har selv sagt: «Atter sier jeg dere: Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om, skal de få av min Far i himmelen» (Mat 18:19), og i Jakobs brev sies det: «Dere har ikke, fordi dere ikke ber» (4:2). Dette er viktige vers med tanke på bønnens tjeneste i vår tid!

– Jeg har selv møtt mennesker som har sagt at de var med i bønn for meg den tiden jeg var borte fra Gud. Min far hadde vært på bønnemøte, og der hadde han fått lagt meg fram som et bønnebegjær for de andre troende. Det er jeg glad for i dag, avslutter Immanuel Fuglsang.

Lov og Evangelium 2014 - Nr 02