Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Hedningen går fortapt

«For Gud gjør ikke forskjell på folk, alle som syndet uten å ha loven, skal gå fortapt uten loven, og alle som har syndet under loven, skal dømmes ved loven. For ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør etter loven, skal bli rettferdiggjort. For når hedninger, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som ikke har loven, seg selv en lov. De viser at den gjerning loven krever, er skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres samvittighet og deres tanker, som innbyrdes anklager dem eller også forsvarer dem – på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene, etter mitt evangelium, ved Jesus Kristus.» Rom 2:11-16



Disse versene er ikke lette å forstå. De bærer med seg et veldig alvor. Hvis hedningen går fortapt, hvordan kan vi som har hørt evangeliet sitte stille og ikke fortelle dem om Jesus?

Misjonær Hudson Taylor ble så sterkt grepet av dette alvoret at han måtte reise til Kina. I det store riket levde millioner av mennesker som ikke hadde hørt ordet om Jesus. Misjonsorganisasjonen China Inland Mission så dagens lys og Taylor fikk over 50 års tjeneste blant unådde i innlands-Kina. I løpet av få år ble 800 misjonærer antatt og reiste ut som vitner. Tanken på at hedningene gikk fortapt, og at han var medskyldig dersom han ikke fortalte dem «om det han selv hadde sett og hørt», drev ham ut.

Den naturlige gudsåpenbaring
Alle har en viss kunnskap om rett og galt. Loven er skrevet i våre hjerter. Samvittigheten forsvarer eller anklager gjerninger. På dommens dag skal vi dømmes etter det åpenbaringslys vi har fått. Det innebærer at vi skal dømmes ulikt. Men det betyr ikke at det er noen urettferdighet hos Gud. Den som er blitt mye betrodd skal dømmes hardere enn andre. Jesus felte en sterk dom over fariseerne som hadde nøye kjennskap til loven og ville være gode forbilder for andre, uten selv å bøye seg for loven og ta imot Jesus til frelse.

Våre gjerninger avslører hvem vi er. Når det heter i Skriften at vi skal dømmes etter våre gjerninger, betyr ikke det at vi blir frelst ved gjerninger. Du blir frelst av nåde – for Jesu skyld. Men det er med oss slik som med det gode eller det dårlige tre. Vi bærer enten god eller dårlig frukt, avhengig av hvem vi er. I dommen skal alle avsløres på det en er – det vil si på hvilket forhold vi har til Jesus.

Da vil noen innvende og si at det er bedre for hedningene å være ukjente med evangeliet, for da kan de ikke dømmes etter kjennskapet til Jesus. Men den slutningen kan vi ikke trekke ut fra avsnittet her fra Romerbrevet. Selve naturretten lærer oss at alle mennesker kjenner bevisstheten om rett og galt. Også en tyv, som har en sløvet samvittighet fordi han har vennet seg til å stjele fra andre, protesterer dersom noen tar noe fra ham selv. Og alle mennesker har en naturlig gudsåpenbaring – en bevissthet om at det finnes en evig og allmektig Gud. Ikke alle har hørt at det er Bibelens Gud, men alle folk på jorden har nedlagt i seg en lengsel etter Gud.

Da Paulus holdt sin tale på Areopagos i Aten, sa han: «Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er meget religiøse. For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg et alter med denne innskrift: For en ukjent Gud. Det som dere altså dyrker uten å kjenne, det forkynner jeg dere» (Apg 17:22-23). «Han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte faste tider for dem og bestemte grensenemellomderesbosteder.Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle ham og finne ham – enda han ikke er langt borte fra en eneste av oss» (Apg 17:26-27).

Alle for dommen
Denne ene, sanne Gud skal vi alle møte en dag – og stå for hans domstol. Og det er her at ordene ovenfor blir så alvorlige, for Bibelen sier også: «Alle som syndet uten å ha loven, skal gå fortapt uten loven». Det er meget sterke ord. Hvem kan leve med et slikt alvor hengende over seg, når vi vet at det ennå er mange som ikke har hørt evangeliet? Hva skjer med hedningen som ikke får høre fordi jeg er ulydig «mot det himmelske kall»? Og hvilken dom felles over mitt liv, som kjenner evangeliet om Jesus og hans vilje, og ikke gjør noe med det?

Det haster!
Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Evangeliet skal forkynnes for alle folkeslag, og så skal enden komme. Det haster – både hjemme og ute.

Paulus skriver i Romerbrevet (10:13-17): «For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt? Som skrevet står: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap! Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: Herre, hvem trodde vel det han hørte av oss? Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord».

Bibelen advarer oss mot å «leve etter kjødet» og dyrke oss selv. Jesus døde for alle, «for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppstod for dem» (2Kor 5:15).

Lov og Evangelium 2014 - Nr 03