Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Hvor er du?

lars fossdalDet gikk så galt for Adam i Edens hage. Gud hadde satt ham på prøve, han kunne fritt spise av alle trærne i hagen, unntatt av det ene. Prøven gjaldt ikke bare ham selv, han var representant for hele slekten som skulle komme. Dermed gikk det galt også for hele menneskeslekten. Fallet var en katastrofe. Alle og alt ble lagt inn under synd, smerte og død.

 

Ved Adams fall ble vi alle syndere, sier Skriften. Urettferdig, sier du kanskje. Men hvordan er det i ditt liv? Synder du? Ja, da er du ikke bedre enn Adam. Du er også skyldig i overtredelse av Guds hellige vilje og dermed fordømt av Gud. Det har i sannhet gått så galt for deg også.

Syndens lønn er døden, sier Skriften. Med det menes at Gud ikke kan ha samfunn med syndere. Derfor måtte Adam og Eva ut av Edens hage. Gud er hellig, god og ren, han kan ikke omgås med onde og urene mennesker. «Ugudelige blir ikke stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet» heter det i Skriften (Sal 1:5). Fordi Gud er hellig! Han tåler ikke synd.

Da er det stort å lese hva Gud gjorde for Adam og Eva da de falt. Da det var blitt kjølig, kom Gud Herren vandrende i hagen, og han kalte på Adam og sa til ham: «Adam, hvor er du?». Det blir ganske «hett» i fristelsens og fallets stund, men etter en tid kjølner det. Da kommer Gud. Han vet hva som har skjedd. Likevel spør Gud hvor Adam er. Med dette spørsmålet vil han vekke samvittigheten til erkjennelse av sannheten. Adam og Eva hadde jo heftet fikenblad om seg for å skjule sin nakenhets skam.

Synden gjør noe med oss. Den forblinder våre øyne, så vi ikke ser sant på hva vi har gjort. Vi blir egenrettferdige. Vi hefter «fikenblad» om oss. Vi prøver å unnskylde oss og komme med bortforklaringer. Vi går ikke til Gud og gir synden det rette navn. Adam skyldte på kvinnen og på Gud, Eva la skylden for sitt fall på satan.

Så uredelige og uærlige er vi. Ved syndefallet ble mennesket en løgner. Det ligger for oss å lage vår egen rettferdighet, og vi tror at den skal holde for Gud.

Slik som Gud kom vandrende i hagen til Adam og Eva, kommer han også til deg og meg. Han vil frelse oss fra det forferdelige som er skjedd; fra syndens og dødens makt over oss. Det er derfor han spør: «Hvor er du?» «Hva har du gjort?» Med dette vil han vekke og uroe samvittigheten vår og få oss til sannhets erkjennelse og bekjennelse, til omvendelse og frelse.

Hva svarer så du? Er du lik Adam og Eva – og legger skylden for ditt fall på andre for å komme unna dommen og fordømmelsen? Rettferdiggjør du deg selv? Da blir du i fallet, i synden, i døden og går evig fortapt.

Nå klarte Gud å få Adam og Eva til erkjennelse og bekjennelse uten forbehold. Det ser vi av det som skjedde videre: «Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem». De fikk en annens kledning, en kledning til et dyr – som ikke visste hva synd var. Dette dyret er et forbilde på Jesus Kristus. Adam og Eva skulle ha dødd for sin synd, men dyret døde i stedet. Adam og Eva slapp å dø. Og dyrets skinn ble gitt til kledning for Adam og Eva. De kunne kaste av seg fikenbladene. Nå var de kledd i en kjortel som ikke visste hva synd var. I denne drakt fikk de gå dag for dag.

Dette offerdyret, stedfortrederen, kom en dag hit til oss. Han ble prøvd i alt i likhet med oss, uten å falle. Han seiret. Det gikk ikke galt for Jesus. Denne stedfortreder har Gud ordnet for deg også. Som Adam og Eva ble frelst av nåde ved en annen, slik vil Gud frelse deg også. Adam og Eva fortjente det ikke, men Gud frelste dem likevel. Slik er Gud. Ser du hans godhet og nåde? Hans frelse er fullkommen. Ved troen på Jesus er alle dine synder sonet, og du får gå i Jesu Kristi rettferdighets drakt – en rettferdighet som holder for Gud i dette livet, i døden, i dommen og i himmelen.

«Nåde og sannhet skal møte hverandre», står det i Sal 85:11. Gud frelser ikke ubotferdige mennesker. Men der det er sannhet i hjertet, erkjennelse og bekjennelse uten forbehold, der kommer Gud med sin frelse. Det er ikke slik at erkjennelsen og bekjennelsen åpner Guds hjerte for deg, men den åpner ditt hjerte for Guds frelse.

Da kan du også vitne, som det står i Jes 61:10: «Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For han har kledd meg i frelsens kledning, i rettferdighetens kledning har han svøpt meg». Skriften sier: «Den som bekjenner sine synder og vender seg fra dem, finner miskunnhet» (Ordspr 28:13).

Har du del i denne frelse? Gud kaller på deg! Han vil vekke og uroe din samvittighet til å erkjenne sannheten, til oppgjør og frelse, så du kan bli kledd i Jesu Kristi rettferdighets drakt.

Forkaster du Guds frelse, må du selv stå til ansvar overfor Gud på dommens dag for alle dine fall, til en evig fordømmelse. Det blir forferdelig. Tenk: Gå evig fortapt!

«For så har Gud elsket verden, at han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Joh.3:16).

Du har syndet mot Gud. Hvor er du? Unnskylder og skjuler du deg for Gud, som Adam og Eva gjorde? Eller har Gud fått deg til å erkjenne og bekjenne din synd og kledd deg i Jesu Kristi rettferdighet? «Salige er de som tvetter sine kjortler (erkjenner, bekjenner og tror på Jesus), så de må få rett til livsens tre og gjennom portene komme inn i staden» (Åp 22:14).

Lov og Evangelium 9-2014