Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

I påvente av tredje verdenskrig

Hva venter vi på? Ja, det kan være flere ting, men mange venter på en bedre verden. Noen synes å tro at verden er god eller i det minste er på vei til å bli bedre. «Det må vi i alle fall tro og håpe på», sies det, og så gjentar de til det utrettelige at slik vil det bli. Vi hører det ofte uttalt, mer eller mindre klart. Men ser det slik ut? Bibelen taler om «den nåværende onde verden». Verden er altså ikke god. Mange kristne bekjennere burde nok også komme til den erkjennelsen.

 

Første og andre verdenskrig kom uventet. Nå har vi snart vent oss til at «den kalde krigen» er over. Noen ser ut til å våkne opp, så alt for sent, for at det ikke er slik. Verden er den samme, og historien vil gjenta seg. Er det, som før den første og den andre verdenskrig, bare «stille før stormen?» Én ting er i alle fall sikkert. Det fikk allerede profeten Daniel vite (Dan 9:26): «Og inntil enden er det krig, ødeleggelse er fast besluttet».

Vi i Norden har vært skånet, men vi må tenke på at dommens time nærmer seg også her. Da Kain drepte sin bror Abel, står det at hans blod ropte på hevn, så det kunne høres helt opp til himmelen. Hvordan skal ikke ropet av de millioner av barn som blir drept i mors liv, rope om hevn over oss og våre land? Det er ikke bare tale om ett drap, men millioner!

Verden er på vei mot sin undergang. Tredje verdenskrig blir nok ikke det siste. Kanskje nærmer vi oss det som står beskrevet i Åpenbaringsboken (9:15-16), om at en tredjedel av menneskeheten vil gå inn i evigheten på én gang. Vi bør nok tenke at tredje verdenskrig godt kan avsluttes med bruk av atomvåpen.

Gud har opplyst oss om fremtiden, både hva som skal skje her på jorden og om det som vil hende etterpå, i evigheten. Tar vi denne informasjonen til oss? Eller lukker vi øynene for det ubehagelige? Ingen av oss ønsker å leve i krig. Men vi har fått beskjed på forhånd slik at vi skal være forberedt. Lever vi etter den kunnskapen vi har fått? Bor vi her som fremmede på jorden, som de som ikke setter sin lit til de ting som er i denne verden, eller har det vi eier fått for stor plass i våre liv? Vi som har det så bra, fristes lett til at vi må få det enda bedre, og så henger hjertet snart fast i de jordiske ting.

«Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred» (2Pet 3:14). Når du venter på dette! Hva er det vi skal vente på? «Da nå alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann. Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor» (2Pet 3:11-13).

Vi ser lenger fram enn til en tredje verdenskrig. Og så lenge vi er her på jorden, har vi en oppgave. Når denne oppgaven er fullført, får vi forlate dette jordelivet. Nå er det ikke meningen at vi skal gå rundt og være bekymret. «Løft deres øyne», sier Jesus. Vi venter på at Jesus skal komme tilbake for å hente sin familie. Vi må virkelig takke Gud for alt det gode han gir oss, men leve som om vi ikke eier noe av det vi «eier». Og husk at «ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare»!

De urkristne ba en bønn som jeg tror at også vi skulle be: «Må nåden komme og denne verden forgå» (Didache 10:6).

Lov og Evangelium 2015 - Nr 07