Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Gledelig jul!

For 50 år siden kunne en helt vanlig julehilsen være dette: Gledelig jul! Jeg var bare en ungdom da, og jeg syntes det var en pussig hilsen i forhold til «god jul» eller «velsignet jul» eller «fredfull jul». Senere har jeg forstått at «gledelig jul» bærer i seg mye av det som er hovedinnholdet i jula. Tenk bare på:

 

Julesangene
«Et barn er født i Betlehem – nå gleder seg Jerusalem». «Glade jul, hellige jul – fryd deg hver sjel han har frelst». «Jeg er så glad hver julekveld». Der heter det til og med «om jeg kunne synge så, da ble visst Jesus glad». Og spesielt én julesang tar for seg gleden:

I denne glade juletid
bør vi oss rett fornøye
og bruke all vår kunst og flid
Guds nåde å opphøye.
Ved ham som er i krybben lagt,
vi vil av all vår sjelemakt
i Ånden oss forlyste.
Din lov skal høres, Frelsermann
så vidt og bredt i verdens land
at jorden den skal ryste.

Denne julesangen ble til i Danmark for snart 300 år siden fordi biskop Hans Adolph Brorson så hvordan folk bare brukte underholdning som sin gledeskilde. Det er aktuelt i dag også.

Gledeskilden
Da gjeterne på Betlehemsmarken fikk englebesøk, ble det sagt til dem: «Frykt ikke, for se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket». Her kommer det klart fram at gleden grunner seg i noe som blir sagt dem fra himmelen, et budskap. Og budskapet er om Frelseren som er født. Dette hadde Israelsfolket fått løfte om gjennom profeter som hadde sett inn i framtida. Gud hadde vist dem at han skulle sende en utfrier til folket, som skulle ta bort syndene deres og gi dem et rent hjerte, slik at de kunne ha samfunn med Gud.

Det er ikke alltid så lett som vi tror å få fatt på budskapet. Det kan drukne i stemning, gode følelser, tradisjoner og mye annet. Den som har alt på stell, vil gjerne høre budskapet om Frelseren på en overfladisk måte. Men den som har det strevsomt og vanskelig i livet, vil heller bli en oppmerksom lytter.

Hvordan få gleden?
Slik som døperen Johannes var forløperen for Jesus, er det også noe som går foran gleden som Gud gir. Dette har å gjøre med vårt utgangspunkt som menneske overfor Gud. Han har gitt til kjenne at han bare vil ha hellige og fullkomne mennesker i sin nærhet. Dette kommer som en overraskelse på mange. Jesus oppsøkte jo syndere, og de holdt seg nær til ham. Da måtte vel Jesus godta dem som de var. Men disse ble forvandlet da de møtte Jesus.

De menneskene som alvorlig søker Gud, finner de største hindringene i sitt eget indre, i sitt hjerte. Det er seg selv de får problemer med: Noen klarer ikke å få bukt med sine syndige lyster, noen har sinnet fullt av tvilstanker og får ikke til å tro, og noen er så bundet til et annet menneske at det blir bestemmende for livet. Og slik kunne vi mangedoble eksemplene på hindringene vi kjenner på når vi skal prøve å få kontakt med Gud.

Jesus kom til syndere
Det var de som hadde det strevsomt i livet, Jesus oppsøkte. De øynet håp da de møtte Jesus. Han kom ikke med dom, men sa derimot: «dine synder er deg forlatt».

Dette vakte bare forargelse hos de som levde et godt liv. Det ser vi hos fariseerne som ikke ville ha noe med Jesus å gjøre. Og det ser vi hos den unge, rike og vellykkede mannen som oppsøkte Jesus en gang. Han sa til Jesus at han hadde holdt Guds bud. Da måtte han vel bli godtatt av Gud og få det evige liv. Men Jesus sa bare til ham at han skulle selge sin rikdom til hjelp for verdens fattige. Det var i Jesu følge han skulle få den sanne rikdom. Da gikk han bedrøvet bort. Han fikk ikke tak i gleden.

Men noen fikk del i gleden
Det var disse som trodde på Jesus. De følte seg ikke så gode som andre mennesker, men da de trodde på det som Jesus sa, opplevde de å få del i gleden.

Og etter at Frelseren ble født den første julenatt, har det alltid vært slik. I alle land og til alle tider har folk som strevde med seg selv, fått del i gleden da de trodde på det budskapet de hørte om Jesus.

Felles for dem alle var dette at de følte seg ikke gode nok til å omgås Gud. Og denne følelsen var ikke noe overfladisk. Den kom når de forsto hvordan Gud er; fullkommen, hellig, bare kjærlighet og godhet. I sammenligning med det, falt de selv helt igjennom. Det ble om å gjøre å få tilgivelse for sine synder.

Gud leder menneskene
For å komme til sann erkjennelse om seg selv, leder Gud oss mennesker på forskjellig vis. I barnelærdommen (de som måtte lese Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme!) står det slik: «Hvilke andre midler bruker Gud for å vekke og kalle mennesker til å søke saligheten? Svar: Han bruker snart lidelser, snart velgjerninger, snart andres eksempel osv., som kan lede mennesket til ettertanke». Her vil jeg spesielt peke på:

Lidelser
Hvorfor lar Gud oss gjennomgå lidelser? Det er jo et omfattende emne, men her skal bare pekes på én ting: Lidelsen setter oss i et bestemt forhold til Gud. I det femte verset i den før siterte julesangen av Brorson heter det:

Når hjertet sitter mest beklemt,
se da blir frydens harpe stemt
så den kan bedre klinge.
Og korset selv, når Jesus vil,
må også hjelpe sjelen til
en lovsang ham å bringe.


Gledelig jul!

 

Av Bjørn Valde

Lov og Evangelium 2017 - Nr 10

Tags: 2017