Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Kristus i første Mosebok

Vi skal i noen nummer av Lov og Evangelium se på Kristus i første Mosebok. Det er en fordel om du finner fram Bibelen og leser bibelhenvisningene!

 

Jesus sa at Mosebøkene, profetbøkene, skriftene og salmene handlet om ham (Luk 24: 27 og 44). Dette kommer klart fram i Joh 5:39 der Jesus sier: «Dere ransaker skriftene, (...) og disse er det som vitner om meg», og i Joh 5:46 sier Jesus: «Det er om meg Moses har skrevet». Da skjønner vi at Det gamle testamente handler ikke bare om de bokstavelige hendelsene, som f. eks. skapelsen, syndefallet, Adam, kobberormen, mannaen, tabernaklet/templet, Aron som yppersteprest og slaktofrene. De er samtidig forbilder og profetier om Jesus som skal komme.

 

Jesus sa at han kom for å oppfylle GT ned til minste tøddel (Mat 5:17-18). I Sal 40:7-9 og Heb 10:5-7 står det at bokrullen (GT) handler om Jesus og hva han skal gjøre. Dermed må jo alt i GT handle om Jesus, selv om vi bare ser bruddstykker. Martin Luther sa at Kristus er Bibelens kjerne og stjerne, altså både midtpunktet, det innerste og det som stråler ut til alt. Vi skal ta frem noen eksempler fra GT som Det nye testamente (NT) utlegger om Jesus.

 

I 1Mos 2 og 3 leser vi om Adam. Paulus skriver i Rom 5:14 at han er et forbilde på ham som skulle komme (Jesus) – på stedfortrederen. Jesus talte om Jonas og Salomo. I Mat 12:39- 42 sier han: «Og se, her er mere enn Jonas» (v.41) og «og se, her er mere enn Salomo» (v.42). Det var han selv det handlet om. Jonas og Salomo var forbilder eller lignelser på ham. Kobberormen i 4Mos 21:8-9 forklarer Jesus i Joh 3:16. Der sier Jesus at det er han selv som skal være kobberormen som henges opp på et kors til frelse for syndere. Mannaen, som Israelsfolket fikk under ørkenvandringen (2Mos 16:4, 13-18) er også et forbilde på Jesus. Jesus sa i Joh 6:48- 51 at han er det brødet som er kommet ned fra himmelen og som gir evig liv til den som eter det.

 

I 1Mos 16:1-3 leser vi om Abrahams to hustruer, Sara og Hagar. Paulus skriver om dem i Gal 4:22-23 og i v.24 sier han: «I dette ligger det en dypere mening, for disse to kvinner er to pakter». Så forklarer han at Hagar er bilde på loven som føder barn til trelldom, mens Sara er bilde på evangeliet som føder frie barn som arver himmelen. Loven og evangeliet handler om Jesus. Jesajaboken består av 66 kapitler som i hovedsak handler om dom og frelse for jødene og folkeslagene. Likevel sier Jesus at Jesaja talte om ham, og Jesaja så Jesu herlighet (Joh 12:41). I Jes 8:18 taler profeten i bokstavelig forstand om seg selv og sine barn.

 

Likevel sier Hebreerbrevets forfatter at Jesaja talte om Jesus og hans barn (de troende) (Heb 2:13). I Heb 9 skriver forfatteren at den gamle pakts helligdom – templet – med dets innredninger (v.1-8) er et bilde inntil nå (v.9) – til Kristus kom, og som sammen med gaver (matoffer), slaktoffer (blodige offer), mat-forskriftene og renselses-ritualene i GT, er kjødelige forskrifter som er pålagt inntil Kristus kommer som yppersteprest (v.10). NT sier at Jesus er templet (Joh 2:19-21), den gamle pakts helligdom var bare et forbilde på det sanne templet (Jesus) som skulle komme. Ypperstepresten er forbilde på Jesus, likeså forhenget i templet, som er hans kjød (Heb 10:20). Offerdyrene som ble ofret er forbilder på Jesus (Joh 1:29) osv.

 

Også Salmenes bok blir i NT utlagt med tanke på Kristus. På pinsedagen (Apg 2:25) taler Peter og refererer til Sal 16:8-11. Da sier han at David talte om Jesus, da han sa: «Jeg satte alltid Herren for mine øyne». David hverken talte eller skrev om seg selv. Han var en profet som talte om Jesus (Apg 2:29-30). I Sal 78:1-4 skriver Asaf at han vil opplate sin munn med tankespråk og gåtefulle ord. Det han har hørt og vet, vil han si. Og så skriver han om Israels bokstavelige historie fram til David (v.5-72). Likevel sier han altså at Israels historie er tankespråk og gåtefulle ord. Dermed må det ligge noe dypere i disse gåtefulle ordene – de handler om Kristus, slik Jesus sa i Luk 24:25-27, at Moses og profetene har skrevet om ham. Israel er et bilde på Jesus, Gud kaller ham «min Sønn» slik han gjorde med Israel (Mat 3:17; 2Mos 4:22 ; Mat 2:14-15).

 

I Heb 10:1 oppsummerer hebreerbrevets forfatter det slik: Loven, som i NT flere ganger blir talt om som hele GT, er en skygge av de kommende ting (Kristus og NT) og ikke selve bildet av tingene (Kristus og NT). GT profeterte om Kristus som skulle komme (Mat 11:13). Kristus er oppfyllelsen av bildene, de kjødelige forskriftene, tingene (Heb 9:9-10), skyggen (Heb 10:1) og lignelsene i GT. Herren selv sier det slik i Hos 12:11: «Jeg har talt til profetene i lignelser». Heb 10:1 sier at GT (lignelsene) er en skygge av de kommende goder (Jesus og NT). Hverken en lignelse eller en skygge kan få fram alle sannhetene, men de viser klart hovedpunktene og konturene av han som skulle komme. De taler om Kristus.

 

Vi skal merke oss Peter sine ord i 2Pet 1:20: «Intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning». Ingen kan eller skal tolke GT slik de selv vil. Tolkningsnøkkelen finner vi i Luk 24:27 der det står: «Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham». «Da opplot han deres forstand, så de kunne forstå skriftene» (v. 45). «Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og oppstå på den tredje dag» (v.46) og at «i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag» (v.47). Alt i GT skal sees i lys av Jesu lidelse, død og oppstandelse. Og meningen med det er at vi skal komme til tro på Jesus som vår frelser.

 

Det er med GT som Hebreerbrevet sier, at GT i seg selv, i den bokstavelige mening, faktisk er svakt og unyttig og kan ikke frelse noen (Heb 7:18-19). GT består av lignelser, forbilder og kjødelige forskrifter inntil Kristus kom (Heb 9:9-10). GT er en skygge som ikke kan frelse (Heb 10:1). Hver prest sto daglig i templet og bar fram offer som i seg selv ikke kunne ta bort deres synder (Heb 10:11). GT forteller oss historien om mange ulike personer, f. eks. Josef, David og Mefiboset (2Sam 9), EvilMerodak og Jojakin (Jer 52:31-34). NT sier ikke direkte at disse handler om Kristus, men vi ser likevel at de taler om Jesus som frelser, ja, Josef fikk til og med navnet Sofnat-Paneah av Farao, et navn som antakelig betyr «verdens frelser».

 

Jødene leste GT i templet og i synagogen hver sabbat uten å se Kristus (Apg 13:27-28). De så kun lignelsene, skyggen og forbildene og ikke selve bildet – Kristus. De trodde det handlet om deres fedre, dem selv og noe om Messias og hans rike. Derfor kjente de ham ikke da han kom. De ventet en helt annen Messais, ikke en lidende og stedfortredende frelser. Derfor korsfestet de ham og oppfylte det GT hadde skrevet om ham. Også de som trodde på ham, hadde vanskelig for å se at det handlet om ham som GT hadde profetert om. Peter ville hindre Jesus i å dø på korset (Mat 16:21-22; Joh 18:10-11). Til Emmausvandrerne sa Jesus: «Dere dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt» (Luk 24:25-27). Og så utla han GT for dem, om Jesu lidelse, død og oppstandelse. Da de fikk se Kristus i GT, kom deres hjerter i brann (Luk 24:32).

 

Når dette er sagt, at GT har en dypere mening enn den historiske, betyr ikke det at vi ikke skal bry oss om GTs historie. Nei! Også historien i GT er Guds ord til oss. Vi får høre om hvordan skapelsen skjedde, om de første menneskene sin historie, om utvelgelsen av Abraham og hans slekts (Israels) historie. Bibelen selv bruker historien til advarsel for oss – f. eks. om ørkenvandrerne (Heb 3:7- 4:11; 1Kor 10:1-14). Esau skal tjene som advarsel til oss om ikke å selge vår førstefødselsrett, slik det står i Heb 12:15-17. Abraham settes frem som forbilde for de troende (Rom 4), og vi hører om trosheltenes kamp i Heb 11-12.

 

Likevel: Hva om vi ikke ser Kristus i GT, når Jesus sier at det handler om ham? Da går vi glipp av store velsignelser, ja, vi får bare en skygge, enda Gud ville fortelle oss om Kristus selv, han som er vår frelser og sjelens hyrde. Må vi be Herren om å få øyensalve som kan salve våre øyne, så vi kan se ham (Joh åp 3:18)!

 

Forts. i neste nr

 

Lov og Evangelium 2018 - Nr 04