Velkommen til våre nye websider. Her finnes informasjon om vår virksomhet, i tillegg til mange oppbyggelige artikler og opptak.

Artikkel register

Søk

Lov og Evangelium - Tidligere Artikler

Den gode hyrde

«Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre. For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene. Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene. Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne kveen. Også dem skal jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.» Joh 10:11-16

 

Dette herlige evangelium forteller oss hvem Jesus er. I motsetning til en fremmed gjeter som forlater fårene når ulven kommer, er Jesus den gode hyrde som setter sitt liv til for dem. Han elsker sine får så høyt at han aldri vil forlate dem, og om han mister ett av sine får, vil han lete til han finner det. Han kaller fårene ved navn og kjenner hvert eneste ett. Hans får er alle dem som kjenner ham og tror på ham. De hører hans røst og følger den. Det er deres liv og lyst å følge ham. Jesus har sagt at hver den som påkaller ham og kommer til tro på ham – som hører hans røst – er slike som han gjerne vil være hyrde for.

 

Hans største ønske er å lede oss trygt hjem til de himmelske gressganger, vårt «nye Jerusalem», der all synd er borte, «der døden ikke skal være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine» (Åp 21:4). Det er mange som ikke vil tro på ham. Du er vel ikke én av dem? Da kan han heller ikke være hyrden din. Men den som hører hans røst for å komme til ham, følge ham, tro på ham og innrette sitt liv etter hans ord, vil han frelse og ta seg av. «Og jeg gir dem evig liv», sier han, «de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd» (Joh 10:28).

 

Det er veldige kontraster i denne teksten mellom de falske hyrdene og den ekte hyrden, og mellom de får som hører den gode hyrdes røst og er trygge innenfor innhegningen, og de som ikke vil tro på ham og som befinner seg utenfor, overgitt til ulvens herjinger. La oss se litt på disse forskjellene.

 

De falske hyrder

Først litt om de dårlige hyrdene. Hva kjennetegner dem (Esek 34:1-22)? - de røkter seg selv og har mer omsorg for seg selv enn for hjorden - de tar seg ikke av de svake og forkomne og oppsøker ikke de fortapte - de hersker med vold og hardhet - de har ikke hørt på Herrens ord Når hyrdene ikke lenger bøyer seg for alt Guds ord og lar Ordet ha øverste autoritet, da mister de snart evnen til å bedømme åndelig. Da forsvinner omsorgen både for fårene og for sin egen sjels frelse. Ulikheten mellom den onde og den gode hyrde er som natt og dag, det er som forskjellen mellom mørke og lys.

 

Den gode hyrde

Hva sier profeten Esekiel videre om den gode hyrde (34:11-16)? Hvordan er han? - han ser etter sin hjord og spør etter den - han redder fårene for å samle dem og røkte dem - han gir dem beite på gode beitemarker og lar dem finne hvile - han oppsøker det fortapte og fører de fordrevne tilbake - han forbinder de sønderbrutte og de syke styrker han - men han ødelegger også dem som er fete og sterke (i seg selv) fordi han handler etter det som rett er Den gode hyrde leder oss ved sitt Ord. Han er den som trøster fårene. Det er som Martin Luther sier: «Kristus har bare syke og svake mennesker i sitt rike. Det er liksom et hospital, hvor det bare ligger skrøpelige mennesker som må oppvartes».

 

Videre sier han: «I Kristi rike, som ikke er annet enn å styrke de svake, helbrede de syke, trøste de bedrøvede osv., der mangler aldri det hellige kors. For når en prediker at Kristus alene må styrke, helbrede og hjelpe oss arme får, og at vi ikke kan hjelpe oss selv med våre egne krefter og gjerninger, da er det en prediken som ikke tåles». Den gode hyrde blir hos fårene når ulven kommer, ja, han gir sitt liv for fårene. Da Jesus gav sitt liv i døden for våre synders skyld, var det nettopp for å berge oss fra djevelen og hans rike. Han gikk inn under Guds vrede. Den som lå så tungt på oss alle p. g. a. synden. Det var for å berge oss fra Guds straff han ofret sitt liv. Gud har for syndens skyld rett til å kaste oss i helvete. Så ofret han sin egen, kjære Sønn i vårt sted. Å, du forunderlige Gud som selv gikk i døden for oss, for å gi oss frelse og evig liv med deg!

 

Men hvordan kjenner Jesus fårene sine? Martin Luther svarer: «Han ser bare på fårene, ikke på ullen. Han kjenner dem på om de i hjertet har den tro som holder Kristus for sin hyrde». Vi kan si at Gud kjenner dem som han har tatt til nåde i Den elskede. «Han har gitt dem barnekår», slik det står i Efeserbrevet (1:5-6), «ved Jesus Kristus, etter sin viljes frie råd, til pris for sin nådes herlighet, som han gav oss i Den elskede». Martin Luthers oversettelse av dette skriftstedet lyder: «Han tok oss til nåde i den Elskede». Gud kjenner sin Sønn. Nå kjenner han Guds barn gjennom Sønnen. Å, hvor stort det er!

 

Får og geiter skal skilles i dommen 

Vi må også se mer på forskjellen mellom de får som Jesus leder og geitene som ledes av djevelen. For det er ingen mellomting, enten er du i Jesu følge og er kjent av ham, eller du «vandrer på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn», slik det står i Efeserbrevet (2:2). Det siste er å gjøre «kjødets og tankenes vilje» (2:3). Vi merker oss at det er fiendskap mellom fårene og geitene (Esek 34:17- 24). Fårene er de svake som alltid blir plaget og støtt bort. Det er et frafallstegn når Guds barn og verdens barn trives i lag, har samme interesser, oppfører seg likt, og det blir vanlig at de gifter seg med hverandre.

 

En dag skal vi for dommen. Da skal Herren sette et skarpt skille – mellom dem som «gjorde det gode» og dem som «gjorde det onde». For våre gjerninger avslører hvem vi er og hvem vi tror på! «Se, Herren Herren kommer med velde, og hans arm råder. Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham» (Jes 40:10). Slik skildrer profeten Jesaja det som skal skje når Herren kommer igjen for å holde dom. Men han sier også noen velsignede ord til trøst for sine får i fortsettelsen: «Som en hyrde skal han vokte sin hjord. I sin arm skal han bære dem. De får som har lam, skal han lede» (Jes 40:10-11). Hvordan blir vi et slikt Jesu får som han har lovt å ta seg av, ja, som han til og med vil bære på sin arm og sine skuldre når vi ikke klarer å gå selv? Hvordan lærer et menneske den gode hyrde å kjenne slik at det kan bli viss på å høre ham til?

 

Jesu får

Hva vil det si å kjenne Jesus? Det er ikke noe annet enn å ta imot ham til frelse. Jesus kommer til deg som en gave – gitt deg av Gud til eiendom. Du får kjenne ham som din stedfortreder, som har smakt døden og helvetes gru i stedet for deg, når du tror på ham og ser ham på korset som din syndebærer, som smakte døden for deg. Troen skapes i ditt hjerte – ved Den Hellige Ånd – når du får se at han har «gjort fyldest» for alle dine synder. Da blir du et av Jesu får som får sitte til bords med ham og som han dekker bord for, slik kong David beskriver det i Salme 23. Der skildrer han hvor godt det er å ha Jesus til hyrde. Da mangler fåret ingen ting, sier han. Det får ligge i grønne enger og blir ledet til hvilens vann.

 

Men det står også noe mer i den salmen: David vitner også om at det blir stier å gå på, ikke autostradaer. En slipper heller ikke unna «dødsskyggens dal», selv om Herren også der vil være med sine. Og når han dekker bord for oss, er det like for våre fienders øyne. En får aldri være helt i fred her i verden, fiendene vil alltid lure på oss. Og lever du som en sann Jesu Kristi etterfølger, merker du fort at du i verdens øyne er blitt ett av disse Jesu «skabbete får», som ikke kan fordras eller tåles. For dersom verdens barn ikke kjenner seg dømt i sin samvittighet når de kommer i nærheten av deg, er det en fare for at du har kommet på avstand fra din frelser og at du er blitt ufarlig i verdens øyne.

 

Døren inn til fårekveen

Den gode hyrde går inn gjennom døren til fårekveen, fortelles det i starten på denne beretningen (Joh 10:1-6). Han stiger ikke over et annet sted, det gjør bare den som er en tyv og røver. Hyrden er også døren inn til fårekveen. Hvordan henger det sammen, at hyrden er selve døren og at han går inn gjennom den? Alle lignelser er slik at de åpenbarer Guds hemmeligheter for troen, men skjuler dem for vantroen. Guds rike er skjult og hemmelig for vår naturlige erkjennelse. Derfor setter de et skille mellom menneskene.

 

Når det gjelder denne lignelsen – om den gode hyrde – skal det nettopp understrekes at Jesus er den sanne hyrde fordi han er døren inn til fårekveen. Han er den som har stilt seg i «gapet» for å berge oss fra Guds vrede og satans listige angrep. Det vanlige i Israel var at hyrden oppholdt seg i inngangen til kveen etter at han hadde samlet alle sauene og de var i sikkerhet innenfor innhegningen. Hyrden ble på den måten selve porten, eller døren inn til fårekveen. Skal du og jeg få del i frelsen, finnes det ingen annen inngang. Du må veien om Jesus, det som Bibelen også kaller omvendelsens trange port. Uten at du er blitt gjenfødt til et nytt liv, ved den nye fødsel som skjer ovenfra, ved Guds Ånd, kan du ikke komme inn i Guds rike.

 

Porten er trang og veien er smal, men den som går inn gjennom Jesus, skal bli frelst. «Og han skal gå inn og gå ut og finne føde», slik som Jesus sier her i lignelsen (10:9). Du skal vite at Jesus er «veien, sannheten og livet», og at det følger en stor velsignelse med å følge ham. Da mangler du ingen ting. Livet her på jord får mening og du blir arving til den største skatt som finnes: et evig liv sammen med Jesus! Du får erfare det som salmisten sier (Sal 121:7-8): «Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid».

 

Det sies også i denne teksten at Jesus har andre får, «som ikke hører til i denne kveen. Også dem skal han lede, og de skal høre hans røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde» (10:16). Det må bety at Jesus tenker på hedningene. De skal også høre Guds ord, og når de har hørt evangeliet, skal Jesus komme igjen.

 

Til dette sier Martin Luther: «Dette må vi ikke forstå slik at hele verden skal komme til å tro på Kristus, men at vi alle skal være under korset. Den største del vil forfølge de kristne, men nettopp derfor må evangeliet forkynnes, så en kan få noen til å bli kristne. For Guds rike skal komme, det er ikke fullført». Måtte Gud ved sin gode Hellige Ånd, opplyse oss i nåde til rett å kjenne Jesus som den gode hyrde, slik at vi hører og følger hans røst!

 

Lov og Evangelium 2018 - Nr 08