«Dette store hovedstykke i den kristne lære», skriver Rosenius, «er nest etter læren om Kristi forsoning, det aller viktigste. Kristi rettferdighet, og Åndens helliggjørelse i oss, forholder seg til hverandre i nådens rike, som skapelsen og opprettholdelsen i naturens rike. Når et menneske ved Sønnen blir virkelig fri, får han et nytt, hellig sinn. Han blir villig og istandsatt til gode gjerninger, med kraft til å vandre som en Kristi etterfølger. Men nettopp i det åndelige livets vårblomstring møter satan opp. Nå sier han at når du nå er frelst, er du også fri for all fare og har intet å frykte. Eller han sier at når nå samvittigheten er frigjort fra loven, kan du også anse ditt daglige liv