På lufta 15 timer om dagen fra kl 0500!
Av Jon Espeland
Det blir tidlige morgener for radioevangelisene våre i Peru. Klokken 0500 setter de seg foran mikrofonen og går på lufta. De må opp ved fire-tida for å rekke det. Våre tre evangelister deler ansvaret for radioen mellom seg slik at to av dem har vakt en måned om gangen, og den tredje tar seg av personlig oppfølging, husbesøk og bibelstudium med nye kristne. Vaktene i radioen er fra kl 0500-1300 og fra 1300-2000. De er på lufta 15 timer om dagen, så sant mulig alle ukens syv dager! Likevel hender det at de må stenge radioen deler av søndagen når alle evangelistene er opptatt i forkynneroppdrag ute i forsamlingene. Vi har enda ikke fått automatisk utstyr slik at radioen kan sende uten at noen betjener den. Det er neste ønske for radioarbeidet. Når vi får råd til slikt utstyr vil vi kunne frigjøre mer tid for evangelistene til forberedelse, sjelesorg og husbesøk samtidig som radioen går på luften.
Jeg talte på et søndags formiddagsmøte i Arequipa nå i februar. På første benk satt evangelist Ubaldo Marca. Jeg så at han ble trøtt et stykke ut i prekenen, og plutselig duppet han av. Hans bror dultet ham i siden og han voknet til med et rykk. Jeg spøkte litt med ham etterpå. “Du skjønner det broder,” sa han, “det var jeg som hadde morgenvakten på radioen i dag.” Kl 0500 gikk han på luften med program på indianer-språket Aymara som er Ubaldo’s morsmål. Ikke så rart at han ble litt trøtt ved 12-tida!
Indianerne i Peru er tidlig oppe. “Er det nødvendig å begynne så tidlig?” har mange spurt. “Ja”, svarer evangelist Eusebio, “vi vet at vårt folk er tidlig oppe og da vil vi gi dem Guds ord.”
I studio står mottoet oppslått med store bokstaver på veggen: “Du skal tale mine ord til dem enten de hører eller lar det være.” (Esek 2:7) Det er viktig, både for oss og våre nasjonale medarbeidere at radioen skal være en kanal for Guds ord, og ikke en populærradio med kristen profil. Vi vil ikke spørre etter hvor mange som lytter, men de som lytter skal få høre Guds ord! Det er vårt kall. Og arbeidet bærer frukter. Slik vil vi fortsette!