Salig i Kristus
Av Lars Fossdal
Bibelen priser noen mennesker salige. Ved første tanke skulle vi tro at det var slike som hadde lykkes med mest mulig i livet, de som ved flid og dyktighet hadde klart å mestre livets mange utfordringer og muligheter. Men ser vi etter i Skriften hvem disse menneskene er, så er de ikke nødvendigvis mennesker som var heldige i livet, med utdannelse, materielle verdier eller karriere.
Nei! I Rom 4:6-8 prises det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger. Det betyr at Gud har erklært dem for å være rettferdige uten at de er rettferdige i seg selv. Videre står det: «Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult. Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.» Her står det med rene ord at de salige har overtredelser og synder, men de blir dem ikke tilregnet.
Vi ser da at det er den som står i et nådeforhold til Herren som er salig. På Golgata opprettet Gud en nådestol i og med at våre synder ble betalt og utslettet av Jesus. Gud innbyr syndere til å komme til Jesus. Hos ham får de Jesu rettferdighet og syndenes forlatelse (syndene blir ikke tilregnet oss), og de får alt hva de trenger både for livet, døden og dommen. Alt dette er av nåde, og de får del i det uten at de fortjener det. Egentlig fortjener alle mennesker at Gud forkastet dem og lot dem gå evig fortapt på grunn av deres synder. Ja, Gud sier selv at syndens lønn er døden (Rom 6:23).
Men Paulus skriver slik i Rom 5:1: «Da vi nu altså er rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi også har fått adgang ved troen til denne nåde i hvilken vi står.» Skriften priser dem salige som er rettferdiggjort ved troen på Jesus.
Midt i all sin nød, sin synd og sine trengsler, er de salige fordi de har del i Kristi rettferdighet, i Hans seier og herlighet. Det er nettopp det de har i Jesus som har gjort dem salige.
Å være salig er ikke en følesessak, men en tilstand, uavhengig av indre og ytre omstendigheter. I Matt 5 beskrives de salige: De er fattige i ånden, de sørger, de er saktmodige (overlater sin sak til Herren), de hungrer og tørster etter rettferdighet osv. De er ikke salige fordi de har det slik, men fordi, som det står: Himlenes rike er deres, de skal trøstes (både her i tiden og fullkomment i himmelen), de skal arve jorden (leve evig), de skal se Gud osv. Det lyser av håp og fremtid for disse.
Et annet kjennetegn på disse er trangen etter å finnes i Kristus, ikke med sin egen rettferdighet, den som er av loven, men med den som fåes ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen. De har også en trang etter å kjenne Kristus og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser (Fil 3:9-10). De lengter etter det fullkomne Guds rike hvor de skal være rene, hellige og fullkomne i ånd, sjel og legeme.
Som Jesus i dag er befridd fra synd og nød, skal alle som tror på ham en dag bli befridd fra synd og nød. Som Jesus er ferdig med fornedrelsens tid, slik skal de troende etter å ha opplevd fornedrelsen her i tiden, en dag sitte i himmelen for all evighet.
Evangeliet er så fullkomment at den som har del i det, ender i himmelen til slutt. I Jesus har Gud gitt dem alt det de trenger for livet her, for døden og dommen. Derfor sier Paulus: «Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier (grunn tekst: lar oss triumfere) i Kristus.»(2Kor 2:14) De salige når ikke himmelen ved sin egen seier. Nei, de når himmelen ved å ha del i Jesu seier over synden.
Skriften sier i Salme 34:9,23: «Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham (Jesus).» Og: «Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham (Jesus), dømmes skyldig.»
Så lyder det store og alvorlige spørsmål til deg: Skal du dømmes skyldig til en evig fortapelse, eller er du blant dem som Skriften priser salig?