Det er ikke trangt i Guds hjerte
Av Martin Fjære
Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke tunghørt så han ikke kan høre. (Jes 59:1)
Dette er et vidunderlig vers for et menneske som trenger å bli frelst fra sine synder. Tenk, Gud har ikke bare makt til å frelse, men også et øre som hører den som roper om frelse!
I stunder når du får erfare ditt syndeforderv, og du bare kan sukke det som Jesu disipler en gang sa: «Herre, frels oss! Vi går under!», – da oppfanger Herrens øre dette sukket! For «hans øre er ikke tunghørt så han ikke kan høre.» Han hører «tiggerropet» fra den som igjen og igjen må få alt. Og Herrens hånd er heller ikke for kort til å frelse den som roper. Nei, i sin store visdom og etter sitt evige råd henviser Gud deg til det han allerede har gjort for å frelse deg. Ordet forkynner at det i himmelen ble fattet en beslutning om å sende Jesus til denne syndens jord. Han skulle leve et hellig og fullkomment liv i ditt sted. Han skulle lide en synders fortjente straff i ditt sted. På tross av hans rene og fullkomne liv, skulle Gud handle med ham og dømme ham som den elendigste synder.
Nei, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, for Jesus har fullført Guds frelsesråd. Jesus har ropt «Fullbrakt!» fra korset. Han har utgytt sitt blod, det som renser deg ifra all synd og som er evig gyldig for Gud.
Det er viktig at du holder fast på den sannhet bibelverset forkynner deg. For vi mennesker har så lett for å stille saken på hodet når vi kommer inn i tvil og anfektelse. Når vi ser oss rundt og undrer oss over at det er så få som blir frelst og tenker på skriftstedet som sier: «… for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» – da kan det være lett å trekke den konklusjonen at det er hos Gud begrensningene ligger, at Gud er uvillig til å gi nåde. I tillegg «puster» djevelen på disse tankene og vil ha oss til å tro at det skorter på frelsesvilje hos Gud. På den måten kan vi komme til å tenke at det er Gud som er problemet.
Men slik taler ikke Guds ord. I 1Tim 2:4 står det at Gud : «vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse,» og i Esek 18:23: «Skulle jeg ha behag i den ugudeliges død? Sier Herren, Israels Gud – mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever?»
Vi ser at det er løgn å si at problemet ligger hos Gud. Han er slett ikke uvillig til å frelse. Nei, tvert imot sier Bibelen at Gud «ikke sparte sin egen sønn, men gav han for oss alle.» (Rom. 8:32) Og Paulus vitner i 2Kor. 5:19 om at «Gud i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser». Det er altså ikke sant at Gud stiller krav og begrensninger til hvem han vil frelse. I Skriften har Gud åpenbart et brennende ønske om å forbarme seg. Hva er da grunnen til at så mange mennesker går i tvil, mørke og vantro?
Jeg vil her nevne to forskjellige årsaker som jeg har tenkt på.
Den første er når troens frukter blir troens grunn. Bibelen taler om at den som er gjenfødt og lever med Jesus, bærer mer og mindre frukt avhengig av hvor mye en blir preget av ham. Men Bibelen taler aldri om at du må bære frukt for å få lov til å tro syndenes forlatelse, at du må ha med deg troens frukter for å bli tatt imot hos Jesus. Nei, det er faktisk slik at den som har med seg noe for å bevege Jesus til å ta imot, må gå tomhendt bort. Derfor sier Skriften aldri at Jesus krever noen kvalifikasjoner hos deg før han vil ta deg imot.
Den rette frimodighet til å komme til Jesus får du ikke ved å se inn i deg selv, men bare ved å se på Jesus, på hva han har lidt og gjort for at du skal få komme tomhendt. I Jesu blod har vi frimodighet til å gå inn i helligdommen, sier Heb 10:19. Jesu blod er altså den rette troens grunn. På blodets regning får du komme på tross av dine synder og skrøpeligheter. Herren selv innbyr deg til å komme og kjøpe «uten penger og uten betaling».
Lina Sandell synger: «Bland aldri inn du Jesu brud Det minste eget godt, For mellom synderen og Gud Der gjelder nåden blott.» Troens frukter må ikke bli troens grunn!
En annen årsak til at så mange går i mørke finner vi i sammenhengen rundt verset vi gikk ut ifra. (Jes. Kap.58 og 59) Israelsfolket fikk høre det frie frelsesbudskapet av profeten. Men de-res kjærlighet til synden var så sterk, at de heller ville nyte den enn å omvende seg. Det er nok også sannheten om mange i dag. Konsekvensen er klar: En får ikke behov for å bli frelst fra sine synder.
Det er jo klart at en ikke har behov for å bli frelst fra det som er ens liv og nytelse. Det blir ikke om å gjøre å bli kvitt syndebyrden. Og stedfortrederen som tok alt på seg, blir ikke dyrebar for hjertet.
Idet ytre kan en nok gi uttrykk for å søke frelse, si mange fine ord om Jesus og bekjenne seg som en kristen. Men Ordet og Den Hellige Ånd har aldri fått drive dem dit hen at de må bli frelst fra sine synder, ja fra seg selv.
Mange sjelesørgere har i samtale med søkende sjeler erfart at det var her skoen trykket. Hjertet var ikke mottagelig for budskapet om at Gud er fullstendig forsonet i Kristus. Det frigjørende evangeliet virket ikke frigjørende på hjertet. Hvorfor? Jo, fordi ingen kan få fred med Gud og samtidig fortsette syndelivet. Ingen får syndenes forlatelse så lenge en lever i synd og ikke vil omvende seg. Forfatteren Per Nordsletten tenkte muligens tilbake på dette da han skrev: «Som et rovjaget får, Fullt av blødende sår, Til ditt nådekall svarte jeg nei.» Et ja til synden, er samtidig et nei til Jesus. Det er det dårligste valg et menneske kan gjøre.
Hvis Herren har fått ramme deg med sitt lys, vil jeg gjerne si deg: Det er enda nådetid! Enda står Far og venter på sin fortapte sønn. Enda henger Jesu rettferdighetsdrakt der hjemme og venter på deg. Kjenn din besøkelsestid før det er for sent!
«Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke tunghørt så han ikke kan høre.» Det er ikke trangt i Guds hjerte! Jesus har åpnet Gud Faders hjerte også for deg!