Lammets sang
Av Ingar Gangås
Og jeg så noe som lignet et hav av glass, blandet med ild. De som hadde seiret over dyret og dyrets bilde og over tallet for dyrets navn, så jeg stå ved glasshavet, med Guds harper i hånd. De synger Guds tjener Moses’ sang og Lammets sang, og sier: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige! Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge. (Åp 15:2-3)
Sangen om Lammet følger alltid de kristne. Den ble skrevet i himmelen før jorden ble skapt. Verden forstår seg ikke på den, og synes det er en merkelig og enfoldig sang. Emnet for sangen er Guds Lam. Sangforfatteren Karl Bang sier det slik: “Det er sangen om blodet – Guds evige pakt – Om det hellige offer han selv har fullbrakt. Det er sangen om blodet, den kostbare pris, Som alene kan åpne et stengt paradis.” (Sb. 242)
Lovsang i fødselsgave
Bare den som er født på ny kan fryde seg i Lammets sang. Fra gjenfødelsesøyeblikket toner takken opp til Guds trone: “Amen , ja, amen skal være vår sang. Det vil vi synge med frydefull klang, Alle Guds venner tilsammen. Lammet, ja, Lammet, dets vunder og sår, Æren og prisen i evighet får! Amen, halleluja! Amen!” (Sb. 904)
Moses’ lovsang
Da Moses og Israels barn var blitt reddet ved Rødehavet sang de en lovsang til Herren: “Herren er min styrke og lovsang, han ble meg til frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham.” (2M 15:2)
Disiplene sang den samme sangen med Jesus under det siste påskemåltidet. “Lovsangen” som det refereres til i Matt 26:30 er det samme som Salmene 113-118. Det måtte være underlig for disiplene å synge denne lovsang til Frelseren mens han ennå var levende iblant dem. Hvor mye forsto de av dette? “Den høyre hånd som er herlig i kraft” og som “opphøyer” og “gjør storverk” er nettopp Jesus. Kanskje forsto de det først siden. Da skjønte de også at “den stein som bygningsmennene forkastet” var Jesus. (Sal 118:22)
Jesaja’s lovsang
Midt i en tid preget av dom og forherdelse, fikk profeten Jesaja trøst av den samme sangen. Jes 12:1-2: “På den dag skal du si: Jeg takker deg, Herre! For du var vred på meg, men din vrede hørte opp, og du trøstet meg. Se, Gud er min frelse! Jeg er trygg og frykter ikke. For Herren Herren er min styrke og lovsang, Han ble meg til frelse.”
Han trodde og bekjente med takk at han hadde sin frelse i Herren. Dette var ikke noe han selv hadde funnet på. Men det var noe Gud hadde vist ham, da han trøstet ham. Den gloende steinen hadde rørt ved ham og sagt: “Din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet.” (Jes 6:7) Ingen andre enn Jesus kan ta bort synd. Den gloende steinen som ble Jesaja til frelse og lovsang, er hovedhjørnesteinen som ble forkastet av de mange.
Paulus og Silas’ lovsang
Paulus og Silas sang lovsanger i fengslet så fangene hørte på dem. Midt i nøden var det noe som holdt dem oppe. Det var takken for frelsen i Jesus. Fangevokteren med hele sitt hus kom til tro på Jesus ved deres frimodige vitnesbyrd. Hva er det som gjør at denne lovsangen bryter på selv i det ytterste mørke? Jo, det er det største av alle under. Vi kaller det frelsens under.
Hauges lovsang
Hans Nielsen Hauge hadde erfart det samme. Det skjedde mens han var ute på åkeren og pløyde. Da møtte Gud ham, og fra den dag visste han at han var frelst. Tross forbud mot å forkynne dette gledens budskap til andre, måtte han vitne om det han selv hadde fått del i. Denne gløden var fremdeles levende da han satt i Rådhusarresten i Trondheim på julaften i 1799 og sang: “Jeg er hos Gud i nåde. Hva skader verden meg Om den en stund får råde Og stenger meg min vei? Om den mitt legem binder I fengslets mørke skjul, Dog ånden overvinner Og holder glad sin jul.” (Sb 346)
Hannas lovsang
Da Hanna hadde fått Samuel og hennes hjerte frydet seg i Herren, var det akkurat den samme lovsangen som steg opp til Guds trone. Hun priste “han som døder og gjør levende, han som kan gjøre fattige rike, og reiser den ringe av støvet.” Hvem er det? Det er klippen. “Ingen er hellig som Herren. For det er ingen foruten deg, det er ingen klippe som vår Gud.” Denne klippen er Jesus, han som også fulgte Israelsfolket under ørkenvandringen.
Lovsang i himmelen
I himmelen skal den samme sangen lyde. Det er sangen fra frelste syndere. Barn, unge og eldre, som har lært sangen om Lammet, skal prise Jesus som kjøpte oss til Gud med sitt blod. Denne sangen er uforanderlig. Den skifter aldri tema, men handler alltid om Lammet som ble slaktet og med sitt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt.
Moderne rytmer og underholdningsmusikk passer ikke til den, men bare den musikk som er bærer av Guds Ånd. Hjemme i himmelen skal lovsangen tone til fullkommen musikk fra Guds harper.
Det er om å gjøre for deg at du får møte Jesus til frelse. For den nye sangen synges bare av dem som hører ham til.