«Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss»
Av Per Bergene Holm
Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord – og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss – det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus. Dette skriver vi til dere for at deres glede kan være fullkommen.
1Joh 1:1-4
Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
Joh 1:14
Gud åpenbart i kjød
I 1Joh 1:1 sier apostelen Johannes at han og de andre apostlene har sett «livets Ord». De har sett det evige livs Ord med sine øyne, betraktet ham over lenger tid, og til og med rørt ved det evige livs Ord med hendene.
Det som skjedde julenatt i Betlehem innebærer virkelig at Herren selv er født på jord, har blitt menneske, kjøtt og blod.
Gud har åpenbart seg i vår verden, slik at å høre, se på og røre ved mennesket Jesus, det var ett og det samme som å høre, se på og røre ved Gud selv. For Jesus var Guds Sønn. Og apostlene hadde i sitt samfunn med Jesus, samfunn med Gud selv.
Gud har meddelt seg til oss i Jesus
Vi gir oss til kjenne gjennom våre ord, vi meddeler oss til hverandre gjennom våre ord. Guds Sønn, Jesus Kristus, var «Ordet» fra Gud til menneskene, Guds livgivende åpenbaringsord. Gud har gitt seg til kjenne gjennom sin egen Sønn, han har meddelt seg til oss gjennom sin egen Sønn og sagt: «Slik er jeg.» «Den som har sett meg,» sier Jesus, «har sett Faderen.» Han har sett Gud selv.
Gud er ikke lenger noe fremmed, noe ukjent. Han har blitt kjøtt og blod, han har gitt seg til kjenne i vår verden, slik at vi kan se ham og høre ham og ta på ham.
En sann og viss åpenbaring
På apostelen Johannes’ tid var det mange som ga seg av med syner og åpenbaringer og mente seg å kjenne Gud. Men apostelen lot seg ikke imponere. For han hadde noe som var langt større og herligere. Han hadde hørt Gud selv tale mange ganger, han hadde sett Gud med sine egne øyne, betraktet ham vel og lenge. Ja, han hadde til og med tatt på og rørt ved Gud selv.
Gud åpenbarte seg på en slik måte at alle kunne se ham og høre ham. Han ble menneske og vandret omkring på jord, slik at alle som så ham, så Gud, alle som hørte ham, hørte Gud.
Gud har meddelt seg til oss i Ordet
Men hvordan er det da med oss? Vi kan jo ikke se Gud slik som apostlene. Guds Sønn vandrer jo ikke omkring på jord i dag. Nei, det er sant, men likevel kan vi både se ham og høre ham. For når apostelen her kaller Guds Sønn for «Ordet», så vil han også henlede vår tanke på det ord vi har i blant oss, Bibelen. Der kan vi se Gud, høre ham og lære ham å kjenne. For Gud har ikke bare åpenbart seg i Jesus Kristus, men han har på samme måte og samtidig åpenbart seg i sitt Ord. I Bibelen møter vi nettopp han som er Ordet. Han kommer vandrende til oss, han taler og åpenbarer seg selv like sant og virkelig som om han fortsatt gikk omkring på jord.
Summen av Guds ord er nettopp Jesus Kristus. Det er Jesus Bibelen handler om. «For hvis dere trodde Moses, så hadde dere trodd meg. For det er meg han har skrevet om.» Joh 5:46.
Bibelen er Guds personlige tale
Du skulle kanskje ønske at Gud talte til deg personlig, ansikt til ansikt, slik at du hørte hans røst og kunne se ham. Og det kan du så ofte som du vil. For så ofte som du leser eller hører Guds ord, Bibelens ord, så hører du Guds røst og så åpenbarer Gud seg selv for deg. «Slik er jeg,» sier han.
Det som Emmausvandrerne fikk oppleve, er noe du og jeg skal få regne med skjer hver gang vi hører eller leser Guds ord. Da kommer Jesus selv til oss og åpenbarer seg for oss og taler til oss. Han lukker opp Skriftene for oss slik at vi ser Ham i dem, åpenbart i hver eneste bokstav og på hver eneste side. Han er Ordet!
Å, om vi kunne tro dette og regne med dette! Så får andre rope om manifestasjoner og åpenbaringer, syner og drømmer. Vi har noe som er langt større og vissere. Vi har Guds eget ord, hans egen tale til oss. Der forteller han meg hvordan han er, der viser han seg for meg. Og det er noe visst og sikkert.
«Apostlenes lære»
Apostlene og profetene er Guds utvalgte redskaper til å formidle hans egen tale og hans egen åpenbaring til oss. Gjennom dem vil han gi seg tilkjenne, meddele seg til oss. Og det er bare gjennom denne åpenbaring, at vi kan komme i samfunn med Gud. Alt annet er svermeri og villfarelse. «Det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus.» (1Joh 1:3).
Det gis ikke samfunn med Faderen og Sønnen uten gjennom samfunn med apostlene. Det er gjennom apostlenes ord jeg kan komme i samfunn med Gud, for det er gjennom det ordet Gud selv åpenbarer seg. Apostlenes ord innebærer både det nye og det gamle testamente. For apostlene var ikke bare øyenvitner til det Jesus hadde gjort og sagt, men Jesus hadde også åpnet deres forstand slik at de kunne forstå Skriftene. De var vitner om Jesus og hans gjerning ut fra Det gamle testamente. I Det gamle testamente var Jesu frelsesgjerning forutsagt og der fant apostlene lys over hva Jesu gjerning betydde. Derfor hører Det gamle testamente med til apostlenes ord eller apostlenes lære.
Gud selv er kommet oss nær
Gud ber oss ikke om å søke ham i de store opplevelsene eller de høye åpenbaringene. Det er ikke vanskelig å komme i kontakt med Gud, noe som er forbeholdt spesielt religiøse eller særlig åndelige. Nei, Gud taler til meg i sitt eget ord, så liketil og rett fram, at det religiøse menneske tar anstøt av det, synes det blir for hverdagslig og menneskelig, så lite opphøyd og åndelig. Men slik er Gud. Han gir seg til kjenne på en slik måte at det er for alle.
Gud er ikke lenger skjult i sin høye himmel, han er blitt menneske, han er blitt kjød. Han kommer til oss i bokstaver og skrift.
Si derfor ikke i ditt hjerte: «Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si, for å hente Kristus ned. Eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen? – det vil si, for å hente Kristus opp fra de døde.» Nei, det er ikke slik vi kommer i kontakt med Gud. Men «Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi (apostlene) forkynner.» (Rom 10:6-8)
Kan du tenke deg noe større enn å ha Guds eget ord. Da kan du si: «Jeg kjenner Gud, for her sier han at han er slik og slik. Dette har Gud gjort for meg, slik har han elsket meg og slik elsker han meg.» Da kan din glede bli fullkommen, uten frykt og angst for at Gud ikke er slik du tror. Nei, for du vet på hvem du tror, han har meddelt seg til deg gjennom sitt eget ord. Du kan ha full visshet.
Immanuel
Ordet betyr «Gud hos (eller med) oss.» Det er ikke noe mindre som skjer julenatt. Da kom Gud selv til oss for å være hos oss. Og når Guds Sønn ble menneske, når Ordet ble kjød, så ble han det for aldri å slutte å være det.
Gud er hos oss for alltid. «Jeg kommer til dere,» sier Jesus. Han kommer til oss og er hos oss i sitt Ord.
Svøpt og lagt i en krybbe
Har Ordet blitt svøpt og funnet seg et hvilested i ditt hjerte?
«Å kom jeg opp vil lukke
Mitt hjerte og mitt sinn,
Og full av lengsel sukke:
Kom Jesus dog her inn.
Det er ei fremmed bolig,
Du har jo selv den kjøpt.
Så skal du blive trolig,
Her i mitt hjerte svøpt.»
Slik Jesus ble svøpt og lagt i en krybbe i Betlehem, slik skulle Guds ord bli født inn i og svøpt i våre hjerter.
Det var ikke for ingen ting at Jesus ble lagt i en krybbe, i et matfat. Ordet er den rette himmelføde som vi daglig skulle nære oss av. Det Ord som er svøpt i våre hjerter, det er det vi lever av og lever ved. (jmf Rom 10:8)
Og slik stjernen ble stående over stallen i Betlehem, slik blir Guds nådesol stående over det hjerte hvor Ordet er svøpt. Det er ikke fordi hjertet er så fint og vakkert, men det er ene og alene fordi Ordet er svøpt der, fordi Guds Sønn er der med syndenes forlatelse og evig liv. Det er han som får Guds nådesol til å stanse over oss.