Gangen gjennom Det røde hav
Av Olaf Klavenæs
Da sa Moses til folket: Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille. Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre! Og du, løft nå din stav og rekk din hånd ut over havet, og du skal kløve det så Israels barn kan gå midt gjennom havet på tørre bunnen. 2M 14:13-16
Denne begivenhet står som et mektig vitnesbyrd om Guds frelsende makt. I profetene og i salmene er det stadig vist til dette. Gud er en underlig Gud som ser til det som er lite og svakt. Han ser til det ingenting er og er nær hos dem som er små og hjelpeløse.
Etter at folket var frelst fra morderengelen – alene gjennom blodet – skulle de etter Guds løfte dra ut til det lovede land.
Det står om Abraham at han oppholdt seg som utlending i det lovede land. Han bodde som en fremmed der, – i telt sammen med Isak og Jakob som var medarvinger til det samme løfte. Han bekjente at han var en fremmed og utlending, for han ventet på den stad som har de faste grunnvoller og som Gud er byggmester og skaper til. Men Gud hadde lovt Abraham og hans ætt Kanaans land og sagt at “din ætt vil jeg gi dette land!” (1M 15:18)
Nå skulle altså Israelsfolket ut av Egypt og inn i løfteslandet. Men det så umulig ut. Folket kom i stor nød. “Da Farao nærmet seg, så Israels barn opp, og fikk øye på egypterne som kom etter dem. Da ble Israels barn grepet av stor redsel, og de ropte til Herren.” (2M 14:10) Også i Moses’ hjerte var det var det et rop, et rop i tro.
Så sier Moses til folket: “Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer.” (2M 14:13) Heb 11:27 forteller oss at Moses forlot Egypt “uten å frykte for kongens vrede. For han holdt ut som om han så den usynlige.”
Moses så det usynlige. Det står i Bibelen at det usynlige er evig. Vi som er frelst “har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig. (2Kor 4:18)
Du som leser disse linjer: Har du det evige mål for øye? Er du frelst? Har du liv i Gud? Dette siste er et spørsmål som var mer brukt før, men vi må aldri komme bort fra dette enkle, viktige spørsmål!
Hva hjelper det om du er med i den kristne forsamling hvis du ikke er med i den flokk som har sitt navn innskrevet i livets bok?
Frelsen kommer ved å se og høre! “Hør! Så skal deres sjel leve.” (Jes 55:3) “Se der Guds lam, som bærer verdens synd!” (Joh 1:29)
Tenk at det var din synd Jesus bar! “Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss.” (2Kor 5:21) Når du leser disse linjer kan frelsen gå inn gjennom dine øyne og du kan få prise Jesus for at han tok din synd på seg!
Første gang jeg fikk se at Jesus døde for meg, opplevdes som å gå gjennom Rødehavet. Alt var stengt og syntes umulig. Da grep Gud inn. Han alene skal ha æren!
Hele livets vandring er som en gang gjennom Rødehavet der vannet står oppreist på begge sider som to høye murer. Guds folk går tørrskodd over. “Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land. Men da egypterne prøvde på det, druknet de.” (Heb 11:29)
“Uten tro er det umulig tekkes Gud.” (Heb 11:6)
Jeg levde mange år uten Gud og uten håp. Jeg skulle nok omvende meg, men det skulle alltid utsettes. Det er Satans store felle for mange! I dag er nådens tid! I dag kan du frelses! I morgen kan det være for sent! Evig for sent!
Av storm og uvær drevet om
I fare og i frykt,
Jeg endelig i havnen kom
Og hviler der så trygt!
Min frelsers nåde er den havn
Mitt anker er hans frelsernavn!
Her nyter jeg den søte fred
I Jesu kjærlighet.
Akk det var rett en jammerstid
Da vantro drev meg om
Da jeg i den uvisse strid
Til fall vel daglig kom.
Vel var min kamp mot synden vendt,
Men Kristus var meg ubekjent.
Derfor jeg aldri seier vant
Og ingen fred jeg fant.
Den falske kunnskap meg bedrog,
Den sa: Frykt for Gud
Og for de trusler i hans bog
Skal brenne synden ud!
Ja, frykten jeg vel i meg bar,
Men hjertet ble dog som det var.
Og når jeg ville synden fly
Den ble i hjertet ny.
Min Gud da til min jammer så
Og viste meg den nød
At jeg i vantro fangen lå,
Til alt det gode død!
Det råd mot synden gav han meg:
Betro kun først til Jesus deg!
Vil du til nådestolen gå
Så skal du nåde få!
Gå til Jesus i din nød! Han tar i mot syndere også i dag!
Synes det umulig for deg i din stilling nå? Kanskje du har det vanskelig? Da vil jeg få minne deg om noe som står hos profeten Jesaja 43:2: “Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne deg.”
Gud fører alltid igjennom! Det er velsignede ord som gjelder også i dag. Det gjelder for deg som leser disse linjer. Gud vil at du skal gå gjennom denne verdens hav og inn i det himmelske hjem!
“Vi vet jo at om det telt vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.” (2Kor 5:1)
Snart er vi hjemme og står for tronen,
Hva gjør det da om solen har oss brent?
Når hytten faller, så får vi kronen,
Og all vår trengsel er så dermed endt.
Da skal som solen vi evig skinne,
Langt mer enn englene i all sin glans.
Og seierskransen vi der skal vinne,
Men dette overgår dog all vår sans.
Ja, deg alene skje evig ære,
O Jesus, som oss kjøpte med ditt blod!
Vår syndebyrde du ville bære,
Det skyldbrev slette som var oss imot.
Å hvilken lykke å deg tilhøre!
Takk, takk at også jeg fikk være med!
Din gode gjerning du selv fullføre,
Til jeg står fri og frelst i evighet!
Det er godt å minne hverandre om denne evige sannhet når det gjelder vår frelse: “Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.”
“Da Israel så Guds mektige hånd som han viste mot egypterne, fikk folket ærefrykt for Herren. De trodde på Herren og på hans tjener Moses.” (2M 14:31)
Når vi får se den mektige gjerning Jesus gjorde, setter vi vår lit til ham alene. “Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.” (Kol 2:15)
Korset er vårt seiersmerke! Dette banner skal løftes for folket. Dette banneret er det eneste som kan frelse. Måtte det løftes for vårt frafalne folk i dag! – slik at Jesus måtte få smake frukt av sin lidelse og død. Det gleder Jesus når syndere kommer til ham.
Gi ham den glede at han kan ta dine synder fra deg og kaste dem bak Guds rygg!
“Se, til fred ble meg det bitre, ja, det bitre. I kjærlighet drog du min sjel ut fra ødeleggelsens grav. For du kastet alle mine synder bak din rygg.” (Jes 38:17)
Synden ligger enten på mennesket eller på Jesus. “Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!” sa Jesus. ( Matt 11:28)
Det er tungt å bære synd! Kain sa: “Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den.” (1M 4:13) Din synd er større enn du kan bære.
Kom til Jesus med din synd. Han bærer den! Der får du hvile!
Ja, i sannhet, – hos Jesus er det en salig hvile! Her i verden får vi smake litt av denne hvile, men en gang skal vi få smake den evige sabbatshvile! Den står tilbake for Guds folk!
Venter du på denne hvile? Den kommer til deg i Bibelen, og vil føre deg inn til den evige herlighet sammen med Jesus, – for aldri mer å skilles!
Tenk å være evig sammen med Jesus! Det er alt for stort for tanken! Men etter Guds løfte venter vi på dette!
I himmelen lyder det: “Dette nyter du for Jesu skyld alene!”