Vandre som lysets barn!
Av Jon Espeland
Jeg går en tur en kveld. Det er mørkt, men nymånen lyser opp så jeg kan finne fram i mørket. Det er fem dager før helmåne. For hver kveld blir månen lysere og skinner klarere. Månen kaster sitt lys til jorden. Men månen har intet lys, den låner alt sitt lys fra solen. Like fullt er månen mitt lys denne kvelden og viser meg hvor jeg kan sette min fot!
Det er underlig å tenke på månen. Den er et stykke jord og fjell, vi kunne kalle den en mørk jordklump. Men den lyser, tross i at den er død og kald. Det brenner ingen brann i den, den har ikke noe lys i sitt indre, intet lys i seg selv. Likevel lyser den i mørket og viser meg veien.
Du skjønner hvor jeg vil. Vi ligner månen. Bibelen forteller at vi er døde i våre overtredelser og synder. Vi har ikke lys i oss selv. Vi er mørkets barn. Vårt hjerte er kaldt og våre øyne er mørke. Vi kan verken finne eller vise vei. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. (Ef 5:14) Så sier apostelen Paulus videre til deg som er frelst: “Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn!” (Ef 5:8) Hvordan kan du vandre som lysets barn? Jo, da må Kristus få lyse på deg!
Du har sett nymånen. Den vokser for hver dag. Fra å være i helt i skyggen av jorden lyser den mer og mer. For hver dag øker forbindelsen til lyskilden og månen skinner sterkere og klarere jo mindre jorden skygger for solen. Når jorden og det jordiske kommer mellom deg og Jesus, mister du også ditt lys. Se på nedadgående måne: For hver dag skygger verden mer og mer for solen. Månens lys avtar inntil den blir helt mørk og ikke kan lyse for noen. Slik går det med meg og deg når ikke Kristus får lyse for oss. Da kan ikke vi lyse for andre. Da blir vi ikke Kristi lys i denne verden og kan ikke vise vei for dem som går i mørke.
Men når Kristus får lyse på oss blir vi selv lys i denne verden. “Dere er verdens lys!” sier Jesus. (Matt 5:14) “Er jeg noe lys da?” spør du. Se på månen! Den vet ikke at den lyser. Den vet ikke at den er til hjelp for meg på min vandring. Den vet ingenting, død og kald som den er i seg selv. Det er bare det at den oversvømmes av sollys som kaster sitt gjenskinn til jorden. Månen er bare et speil. Alt står og faller med solen!
Slik er det med deg og Kristus. Alt står til ham. Får han lyse på deg blir du en avglans av han. Kommer verden mellom deg og Jesus, avtar ditt lys. Da er du som den nedadgående måne, – mindre og mindre lys inntil alt blir mørkt og kaldt.
Måtte vi være små nymåner i denne verden! – en avglans av Jesu rettferdighet og nåde blant mennesker som lever i verdens mørke!