Omskjærelsen
Av Per Bergene Holm
Alle de som drog ut, var omskåret. Men alle de som var født i ørkenen på veien fra Egypt, var ikke blitt omskåret. (…) Da hele folket var blitt omskåret, holdt de seg i ro der hvor de var i leiren, til de ble friske igjen. Og Herren sa til Josva: I dag har jeg veltet av dere skammen fra Egypt. – Siden har dette stedet vært kalt Gilgal (betyr: avveltning) like til denne dag.
Josva 5:5,8-9
Det første Josva så skulle gjøre når han hadde ført folket over Jordan og inn i Kana’ans land, var å omskjære det. Og når folket var omskåret, sa Herren: “I dag har jeg veltet av dere skammen fra Egypt.” (5:9). Synden og urenheten – og skammen som følger med – ble av Gud sett samlet i forhuden. For å høre Gud til og være hans folk, måtte forhuden skjæres bort. Slik er det også for oss. Det er umulig å gå inn i Guds rike uten at det samtidig betyr døden for det gamle menneske.
Omskjærelsen var knyttet til Guds pakt med Abraham. Abraham hadde fått løfte om at i hans ætt skulle alle jordens slekter velsignes. Guds velsignelse forutsetter at synden er skaffet bort, skåret vekk. Pakten peker derfor fram mot ham som all synd skulle samles i, han som skulle bli hele verdens forhud i det han ble gjort til synd for oss. Så skulle han “skjæres bort” og slik ta bort synden.
Det er ved Jesus omskjærelsen gir syndenes forlatelse og frigjør synderen fra det gamle menneske. For det gamle menneske skal ikke arve Guds rike, det har ikke livsrett der. Det må dø, det må skjæres bort.
Vårt gamle menneske ble korsfestet med Kristus, det fikk sin død i ham. (Rom 6:6) Ved dåpen og troen på Jesu stedfortredergjerning for meg, får jeg del i Guds rike. Jeg dør med Jesus og oppstår med ham til et nytt liv. Det gamle menneske legges i grav og jeg skal få akte det som dødt med Jesus.
Arven fra fedrene, arvesynden eller “skammen fra Egypt” blir veltet av og lagt i grav. Dette får jeg del i med Jesus, og det bærer dåpen vitnesbyrd om. Det gamle menneske er begravet. Det ligger igjen i dåpsvannet på samme måte som de tolv steinene som Josva reiste på Jordanelvens bunn og som ble overskylt og druknet av vann. (Josva 4:9) Så skal jeg få akte meg død for synden og som levende for Gud i Kristus Jesus. (Rom 6:11) Jeg får ta imot hans lyteløse liv som mitt, tilegne meg det som om det var mitt eget.
Så snart Josva hadde omskåret folket, holdt de påskemåltid på Jordans bredd. Slik fikk Israelsfolket tilegne seg det lyteløse lammet. For det er nettopp det påskelammet vitner om, at jeg får tilegne meg stedfortrederen som min, “med hode, føtter og innvoller”. (2M 12:9)
Jesus gikk i døden for meg. Mitt gamle menneske ble begravet med ham, det er skåret bort og veltet av (omskjærelsen). Jeg får stå opp til et nytt liv og tilegne meg Jesus og hans rettferdighet som min. Jeg får gå inn i Guds rike, ren og rettferdig for Jesu skyld! Så er jeg frelst! Så er jeg fri! Så har jeg barnekår og arverett!
Så er altså omskjærelsen et budskap om at jeg er omskåret fra min synd. Den ble veltet av meg og over på Jesus som gikk i døden for min synd. Og sammen med Jesus får jeg stå opp til et nytt liv i hellighet og renhet.