La Kristi ord bo rikelig blant dere!
Av Jon Espeland
Det er nok nødvendig å minne hverandre om denne viktige formaning som apostelen Paulus gir oss i Kol 3:16. Vi som hører Jesus til ville jo så gjerne at Kristi ord skulle bo rikelig blant oss! Men er det slik? Bruker og leser vi Guds ord rikelig? Eller blir det bare knapt og sjeldent?
Her må hver enkelt svare for seg selv. Men en ting er i alle fall sikkert: Vi lever i en tid og i et folk hvor Kristi ord på ingen måte bor rikelig blant oss. Sannheten er vel at Kristi ord, siden det kom til vårt land for tusen år siden, aldri har vært mer foraktet, motsagt og glemt i vårt folk.
Og dette blir vi smittet av, vi må ikke innbille oss noe annet! Tidsånden vil ta vår tid, vårt hjerte og vår sjel. Aviser, radio, fjernsyn, skolebøker, reklame, brosjyrer, skjønnlitteratur, fagblader, datamaskin og Internett … vi lever i en tid hvor ordet aldri har hatt større makt. Men selve Ordet, det som skrives med stor O og er evig og uforanderlig, hvor er det?
Det ligger titusenvis av bibler i norske hjem. Mange av dem er nedstøvet og bortglemt. Hva med din? Leser du den? Roser du deg av Ordet uten å bruke det? Sier du at Guds ord er livet uten å leve i det? Jeg hørte en gang nå avdøde bibelskolelærer Øivind Andersen si om en annen forkynner: “Det er ikke rart at han har åndskraft. Han leser jo i Bibelen.” Jeg har ikke kunnet glemme det. Det går an å være forkynner uten å lese i Bibelen! Det går an å være aktiv i kirke og bedehus uten å lese i Bibelen. Ja, hele kirkesamfunn kan eksistere og blomstre uten at prest og menighet bruker og leser sin Bibel. Men åndskraften blir borte. Det åndelige livet blir borte. Lammet og blodet blir borte.
Så begynner prester og predikanter – og lekfolk med – å tale til Ordet i stedet for at Ordet får tale til dem. Slik er det i vårt land i dag. Folk irettesetter Ordet i stedet for at Ordet får irettesette dem. Man forandrer Ordet, mens det var Ordet som skulle forandre oss. Ikke slik at Bibelen forandres direkte og åpenlyst. Men man omtolker og tilpasser og bortforklarer dens budskap. Bibelen blir ufarlig, Gud medgjørlig og mennesket kan gjøre og leve som det vil – og mene seg å ha Guds velsignelse og nåde over sitt liv.
Ja, slik er det i dag. Og vi er mange som sørger over dette. Men hva med oss selv midt i denne tid og denne virkelighet? Leser jeg Bibelen? Innretter jeg mitt liv etter Guds ord? Har jeg åndskraft i mitt liv? Elsker jeg mine lyster høyere enn Gud? Det er mange som gjør det i dag, og vi refser det med rette. Men jeg – når jeg kjenner på lyst til å lese noe annet enn Bibelen akkurat nå – elsker jeg da mine lyster høyere enn Gud? Blir lysten til å lese Guds ord en lyst til at jeg skulle ønske jeg hadde lyst?
Kjære kristne venner, la oss lese Bibelen! La Kristi ord bo rikelig blant oss!