Du er innbudt til det himmelske bryllup!
Av Per Bergene Holm
Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser. Han sa: Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn. Han sendte sine tjenere ut for å kalle de innbudte til bryllupet. Men de ville ikke komme. Da sendte han andre tjenere ut, og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet! Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, en til sin åker, og en til sin handel. Men andre la hånd på hans tjenere, de mishandlet dem og slo dem i hjel. Da ble kongen harm, han sendte ut sine krigshærer og drepte disse morderne og satte ild på byen deres. Så sa han til sine tjenere: Bryllupsfesten er jo ferdig, men de innbudte var den ikke verd. Gå derfor ut til veikryssene, og be inn til bryllupet alle som dere treffer på. Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset ble fullt av gjester. Men da kongen gikk inn for å se gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær på. Han sier til ham: Venn, hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær? Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner. For mange er kalt, men få er utvalgt.
Matt 22:1-14
“Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.” Ja, slik beskriver Jesus frelsen. Gud i himmelen gjør i stand en evig bryllupsfest, en evig salighet og glede. At Gud gjør dette for sin sønn, kan vi kanskje skjønne. Men at han innbyr oss til denne bryllupsfesten er det største av alt.
Andre steder i Skriften tales det om hvordan Sønnen vinner seg en brud. Det er det forunderligste av alt, for når Guds Sønn skal vinne seg sin brud, ser han ikke etter skjønnhet og ynde eller prakt og herlighet. Han er ikke opptatt av at han skal nyte og bli tjent. Nei, han ser etter en brud som han kan elske og tjene. Sin brud, finner han i den dypeste fornedrelse, i synd og skam, i bånd og fengsel. Hun er sort, skitten og elendig, dømt til død og forbannelse. Men Guds Sønn går inn under hennes kår, tar hennes dom på seg og løser henne ut, frir henne fra alle hennes synder, kler henne i frelsens drakt og tar henne til seg som sin, for så å leve med henne i en evig bryllypsglede og herlighet. Slik er Jesus.
Bruden er den frelste menighet. Men her i teksten vår er det ikke tale om bruden som den frelste menighet, men om den enkelte troende som kalles til lammets bryllupsmåltid. Den troende lignes ikke her med en brud, men med innbudte gjester og Jesus sier at alle er innbudt.
Først var det bare noen som fikk innbydelsen. Før Jesus fôr opp til himmelen, var det bare jødene som fikk høre evangeliet. Innbydelsen gikk bare ut i Israel, i det Gud sendte sine profeter og innbød israelittene til å ta imot innbydelsen. Men de ville ikke komme.
Så kom Jesus selv til jord og gjorde alt ferdig. Han sonte våre synder da han døde på korset. Han vant oss en fullkommen rettferdighet som holder for Gud. Han åpnet veien for oss like inn i himmelen. Derfor kan Gud rope ut og si: “Alt er ferdig! Kom til bryllupet!”
Slik forkynte Jesus og apostlene. Men hva skjedde? Jo, jødene la hånd på Guds vitner. Jesus selv og apostlene ble mishandlet og slått i hjel, akkurat som Jesus sier i teksten. “Da ble kongen harm, han sendte ut sine krigshærer og drepte disse morderne og satte ild på byen deres,” sier Jesus videre. (v.7) Slik sendte Gud til slutt romerske hærer mot Israel. Romerne drepte mange av jødene og tente fyr på Jerusalem og rev tempelet. Det skjedde i år 70 e.Kr. og Jesus taler her til jødene om det som ennå det ikke hadde hendt.
Men så sier Jesus videre at Gud igjen sier til sine tjenere: “Bryllupsfesten er jo ferdig, men de innbudte var den ikke verd. Gå derfor ut på veikryssene, og be inn til bryllupet alle som dere treffer på. Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset ble fullt av gjester.”
Det er det Guds tjenere holder på med enda i dag. Og det skal de holde på helt til det er fullt av bryllupsgjester i himmelen. Men da er det også for sent å bli med. Personlig tror jeg ikke det er lenge til den dagen! Men enda er det slik at Gud sender sine tjenere ut for å kalle inn gjester til bryllupet i himmelen.
Jeg er en slik tjener, og når du leser dette er du i et av veikryssene som Gud har sendt sin innbydelse til. Men det er ikke bare til deg Gud har sendt ut sine tjenere. Nei, akkurat nå har Gud sine tjenere ute mange steder hvor de innbyr mennesker til å komme.
Og vet dere hva Gud sier gjennom sine tjenere til oss i dag? Han sier: “Alt er ferdig! Kom til bryllupet!” Ja, han sier virkelig det. For Gud står ved sitt kall og sine løfter, han står ved sitt ord.
Du synes kanskje ikke at du passer i himmelen, at du ikke passer inn i bryllupssalen? Det er mange som tenker seg til himmelen, men som tror at da må de bli annerledes først, da må de få bort synden og bli snille og gode. Ja, du må bli både snill og god. Men selv om du ble aldri så snill og god, så passer du ikke i himmelen likevel. Nei, for du blir aldri snill nok eller god nok, du blir aldri fri nok for synd.
Derfor er det jeg sier til deg fra Gud i himmelen: “Alt er ferdig!” Hørte du det? Alt er ferdig. Det er ikke du som skal gjøre deg ferdig til å komme, men alt er gjort ferdig, slik at du skal få komme med en gang, sånn som du er nå.
Når en konge i Østen innbød til bryllup i gamle dager, var det skikk at han sammen med innbydelsen sendte ut bryllupsklær til gjestene. Så skulle ingen verken være penere eller dårligere kledd enn andre og så var det enkelt å vite hvem som var innbudt, for klærne var jo bevis på at de var innbudt.
Jeg har også med meg klær til deg i dag, klær som passer i himmelen. Vet du hvilke klær det er? Det er Jesu rettferdighets skinnende drakt. Du skal få legge av deg dine skitne klær, de stygge ordene og de skitne tankene dine, alt det onde og urene som skitner deg til. Det har Jesus tatt. Han tok på seg dine klær da han gikk på jord. Så tok han dommen over alle dine synder. Han tok bort de skitne klærne dine, da han sonet for all din synd på korset.
Men Jesus selv gjorde aldri noen synd. Han tenkte aldri en syndig tanke. Han sa aldri et stygt ord. Han gjorde aldri annet enn det som var godt og sant og rett. Og nå vil Jesus gi deg sin rettferdighet og renhet! Du skal få kle deg i hans rettferdighet og regne hele Jesu rettferdighet som din! Det er noe til klær å kle seg i! De skinner av renhet og herlighet! Og du får disse klærne for intet!
Men hvem er det som er innbudt til dette da? Hvem er det som kan få ta på seg slike klær? Jo, alle som vil, hvem som helst. For Gud vil at alle skal bli frelst, både onde og gode, så mange som vil komme.
Du er innbudt du også.
Et annet sted i bibelen (Luk 14:16-24) taler Jesus om gjestebudet i himmelen. Der gikk det også ut innbydelse til alle. Men så var det så mange som ikke ville komme. En hadde kjøpt en åker og måtte ut og se på den. En hadde kjøpt noen okser og måtte prøve dem. En hadde giftet seg og kunne ikke komme. De svarte høflig unnskyld, men de kom ikke.
Sånn er det i dag også. Det er mange som har hørt innbydelsen til å komme til bryllupet i himmelen, men de vil ikke komme. Er ikke det rart? Vet du hvorfor det er slik? Jo, for det går ikke an å ta imot innbydelsen til bryllupet og samtidig få med seg det som hører denne verden og livet i verden til.
Du får ta imot innbydelsen for intet. Det koster ingen ting. Likevel koster det mer enn mange klarer, for det er å så mye de må slippe, det er så mye de er glad i som holder dem tilbake til denne verden.
En gang kom det en rik ung mann til Jesus. Jesus ble glad i denne unge mannen som så gjerne ville følge ham. Så innbyr Jesus ham til å komme. Jesus sa at han skulle selge alt det han eide og gi det til de fattige. Så skulle han få noe som var mye større, en skatt i himmelen. Han skulle få følge Jesus og få del i alt Jesus hadde.
Da den rike unge mannen hørte det, gikk han bedrøvet bort. Han var glad i Jesus, han ville gjerne følge Jesus, men han var mer glad i pengene sine og det gode livet han levde.
Hvordan er det med deg? Er det noe du er mer glad i enn å høre Jesus til, er det noe som betyr mer for deg enn å følge Jesus? Er det noe du synes er større enn å få syndenes forlatelse og evig liv? Ja, da er du en av dem som takker nei til innbydelsen. Det står om dem som takket nei til innbydelsen, at de ikke var den verd.
Det betyr ikke at de ikke var gode nok eller verdige nok. Men å være innbydelsen verd betyr at en forstår seg på hvor stort det er å være innbudt, hvor salig en er som skal få lov til å komme, og at en derfor forlater alt for å følge Jesus, for å høre ham til.
Tenk deg at du har brukt masse tid og krefter på å lage en gave til noen du er glad i. Det er noe som er veldig kostbart. Du har strevet og arbeidet og så skal du gi bort denne kostbare gaven. Du er så spent på hva de vil si og du gleder deg til å se hvor glade de blir.
Men når de åpner pakken, blir de ikke noe glade. De bryr seg ikke noe om den, men lar den bare ligge, for de er mye mer opptatt av noe annet de har.
Om slike kan du si: De var ikke verd gaven, de forsto seg ikke på dens verdi.
Slik er det mange som hører innbydelsen fra Jesus også. De bryr seg ikke noe om den, de forstår seg ikke på dens verdi. De akter penger eller arbeid eller venner og familie som langt mer verdifullt enn å være sammen med Jesus, enn syndenes forlatelse og evig liv. Og så får Jesus ha dem unnskyldt.
Bryllupsfesten begynner nemlig ikke først i himmelen. Den begynner her og nå, – i dag. Er du bryllupsfesten verd? Eller er det noe som er kjærere for deg enn samfunnet med Jesus? Noe som er kjærere enn syndenes forlatelse og evig liv? Noe annet enn Jesus som er ditt hjertes rikdom og skatt? Da er du ikke innbydelsen verd.
Men så leste vi også her om en som hadde tatt imot innbydelsen, som hadde kommet seg inn i bryllupssalen, inn i den troende forsamling kunne vi si. Men når kongen kom, fikk han se at han ikke hadde bryllupsklær på. Han hadde sikkert pyntet seg fint og tatt på seg sin fineste stas. Men det var likevel ikke bra nok. Han ble kastet utenfor.
Vi kommer ikke inn i samfunnet med Jesus om vi er aldri så fromme og gode, eller fordi vi har opplevd dette eller hint. Nei, vi kommer bare inn i samfunnet med Jesus gjennom Jesus selv, gjennom syndenes forlatelse og hans rettferdighet.
Her hjelper det ikke med møtegang og bibellesning, alvor og gode forsett. Det eneste som holder er å eie Jesus som sin rikdom og skatt, sin frelser og rettferdighet. Han er mitt adgangstegn til himmelen, mitt håp og min garanti. Og Han holder.
Rosenius sier et sted: “… jeg har sett et hellig hode med tornekrone. I det hodet er mine gode tanker. Holder ikke min kristendom mål, da holder min Herre Kristus. Derfor er han så kjær for meg, kostelig og umistelig.”
Er Jesus så kjær for deg, kostelig og umistelig, slik at du kan si: “Det må koste hva det vil, men jeg vil hjem til himmelen.” Da er du også innbydelsen verd.