Varsko her!
Av Jon Espeland
Vi har en sommersesong bak oss, – enda en gang full av kristelige møter og arrangementer. Vi skulle vel glede oss over at unge og eldre samles til fellesskap og forkynnelse? Likevel sitter vi nok en gang igjen med en følelse av nød og sorg i våre hjerter! Så mye av det som presenteres synes for oss å være smittet av tidsånden. Det svinger i afrikanske og latinamerikanske rytmer. Budskapet dramatiseres og visualiseres. Avanserte tekniske effekter (diskolys og røyk-kanoner) setter merkelige rammer rundt ungdomsstevner som samtidig profileres som konservative med gammeldags kristendom.
Nå skal vi riktignok ikke bygge på følelser i våre kristelige vurderinger. Nei, slike vurderinger må være bygget på Guds ord. Men den som er gjenfødt har også fått Herrens Ånd til pant i sitt hjerte. Ved gjenfødelsen fødes du bort fra denne verden og inn i Guds rike. Du får et helt nytt perspektiv og en ny dømmekraft. Du som er gjenfødt vet hva vi snakker om! Du får evne til å skille mellom det som er etter kjødet og det som er etter Ånden!
Det er dramatisk å bli gjenfødt, fordi du da kommer i opposisjon og motsetningsforhold til alt i deg selv som er kjødelig og syndig. Og det er ikke lite, det skal være visst! Du får et daglig problem, nemlig din egen syndige natur. Og hver dag må du fornekte deg selv, ta ditt kors opp og følge Jesus. Det er dette vi kaller den daglige omvendelse. Luk 9:23.
Så lever jeg her, og ber Jesus om nåde til å fornekte de ugudelige lyster og denne verdens tildragelser. For det er slik at verden og kjødets lyst fortsatt drar på en kristen, men jeg kan ikke leve etter mine lyster, for da er jeg levende død! 1Tim 5:6.
Og så leser vi om, eller kommer innom noen av disse stevner og konferanser og landsmøter. Der opplever vi at det som vi selv må fornekte i vårt hjerte, det får både plass og tilskyndelse og applaus! Og det fra ledere og hyrder som mener seg å stå på fast evangelisk og bibelsk grunn. De har funnet det betimelig å kombinere «det gamle budskap med nye virkemidler», som de sier. Og bakom synger tidsånden: «Gjør vi ikke dette så kommuniserer vi ikke med vår tid!»
Vi vil enda en gang rope et «varsko her»! Går du på akkord med din overbevisning en gang, er det lettere neste gang, og lettere, og lettere … Til sist blir du rent velsignet av det du før reagerte på. Slik blåser tidsånden inn over troendes hjerter. Og får den blåse lenge nok, blåser den ut lyset der inne!