Kristi trell – virkelig fri!
Av Per Bergene Holm
Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere – til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Fil 1:1-2
Paulus kaller seg for Kristi Jesu tjener. Ordet som er brukt kan også oversettes med trell eller slave. En trell arbeider ikke bare en kort tid eller for en periode, han tilhører sin herre og er sin herres eiendom.
En virkelig fri trell
Vanligvis er det å være trell en forferdelig stilling. Det er å være ufri, helt og holdent bundet og underlagt en annens vilje ved tvang.
Men å være Kristi trell er ikke noen tvang for apostelen, det er tvert i mot noe han roser seg av. Å være bundet til Kristus og hans vilje er å være virkelig fri. Motsetningen er å være en trell under synden, en trell av sine lyster og begjæringer, underlagt Satans makt.
Å bli frelst er å gå over fra Satans makt og til Gud. Da først kommer mennesket tilbake til sitt rette livselement, til et liv i samfunn med Gud etter hans vilje. Å være drevet av Kristi kjærlighet, drevet av Guds Ånd, bundet av Ånden, det er å være virkelig fri!
Hører du Jesus til? Vi kunne stilt spørsmålet som et ransakende spørsmål, hvor vi gransket hjerter og nyrer for å finne hva som lå bak våre motiver og planer, om det alt var styrt av Jesus. Men vi skal ikke det i dag. Jeg vil bare understreke hvor godt det er å høre Jesus til. Asaf sier det i Salme 73: “For meg er det godt å holde meg nær til Gud.”
Det er godt å høre Jesus til, være hans eiendom, gå på hans veier og sette sin vei i hans hånd.
Jeg kan si det for min egen del. Mye elendighet i livet mitt, ufred, sorg, nød og fortvilelse, det kommer av at jeg så alt for mye har vært min egen herre. Jeg har gått mine egne veier, jeg har søkt mitt eget. Det blir det bare elendighet ut av, synd og lenker og bånd. Det er i sannhet å være ufri.
Det er når jeg lever for meg selv at synden får binde og føre meg til fall, det er da jeg blir ufri i hjerte og sinn, det er da nøden og elendigheten oppstår, ufred og gledesløshet. Da blir kristendommen et ork og en byrde.
Men det er godt å leve med Jesus. Å, om du og jeg kunne få se det og få trang til å leve nær ham! Ja, få trang til å tjene Jesus, leve for ham! For det er sant som Lina Sandell synger, det er bare et slikt liv som er verdt å kalles liv. Apostelen Paulus sier det senere: “For meg er livet Kristus.” (Fil 1:21)
Å leve var for Paulus ett og det samme som å leve for Jesus, forkynne ham og ære ham. Hans liv gikk opp i det ene: Å høre Jesus til.
“Til alle de hellige i Kristus”
De troende i Filippi kalles for hellige. Det betyr ikke at de var uten synd eller fullkomne.
Å være hellig er først og fremst en stilling, en stand. Å være hellig er noe jeg er blitt ved Jesus. Jeg har fått komme Gud nær, fått del i barnekår og arverett hos Gud. Jeg er blitt Hans eiendom, jeg får høre den hellige Gud til. I første rekke er det ett og det samme som å være frelst, å få eie samfunn med Gud. Og da forstår vi at det med ordet hellig ikke er tale om en rett jeg har vunnet meg ved mitt liv, men en tilregnet hellighet, noe jeg eier for Jesu skyld. Jeg er helliget ved hans offer.
Men å være hellig er også å være utskilt fra all annen bruk og innvidd til Gud, det er å høre Gud til og være i hans tjeneste og i hans tjeneste alene. Slik var det med alle de redskaper som i den gamle pakt ble helliget til tjeneste i tempelet. De ble innvidd og salvet med olje for å være helliget tjenesten for Gud.
På sammen vis er de troende utskilt fra verden og innvidd til Gud. De er hans eiendom og hører ham til. De er salvet med Guds Hellige Ånd og innvidd til tjenesten for Gud. Å være hellig kan vi derfor si er ett og det samme som å være Kristi trell.
Jeg er hellig, jeg hører Gud til, for Jesu skyld. Min hellighet er fullkommen, den hviler på Jesu verk. Og så er jeg også hellig i betydningen at jeg hører Jesus til for å tjene ham. Der må jeg bekjenne at det mangler mye i hverdagslivet. Derfor formaner Skriften meg til å vokse i helliggjørelse. Jeg skal bli det jeg er. Jeg er hellig, og så skal jeg bli det. Men hellig kan jeg bare bli gjennom Jesus. Så Bibelens tale om helliggjørelse er ikke tale om noe selvstrev, men det er tale om gjennom Jesus å bli skilt fra synden og innviet til Gud. Det er tale om Den Hellige Ånds gjerning i våre hjerter som gjør at vi roper: Abba, Far!
“Nåde være med dere …”
Apostelen Paulus hilser filippenserne med sin sedvanlige nåde-hilsen.
Nåde er Guds frie, uforskyldte kjærlighet til syndere. Det er en gunstbevisning overfor slike som ikke har fortjent det. I Jesus, og bare der, møter Gud oss med nåde, med uforskyldt godhet og syndenes forlatelse, for Jesu skyld. Apostelen ber om at denne Guds nåde måtte være med de troende, at de måtte leve under den.
Nåde er ikke bare noe du skal få når du kommer til Jesus første gang, men det er noe du skal få leve under. Guds nåde den er ny hver morgen, sier Guds ord. Det vil alltid være slik for en kristen, at hans stilling hos Gud hviler på nåde, på Guds uforskyldte godhet og kjærlighet i Kristus Jesus. Det skal du vite som sliter med synd og svikt som en kristen. Så lenge du lever med Jesus og har tatt din tilflukt til ham med din synd, så står du under nåden, så regner ikke Gud med deg i kraft av hva eller hvordan du er, men han ser til deg i nåde. Han regner med Jesus.
Livet under nåden
“Livet under nåden” er kristenlivet blitt kalt. Vi har akkurat talt om at det er et liv for Jesus, et liv i tjeneste for ham. Like fullt er og blir det et liv under nåden.
Rosenius har sagt det slik, at vi lever ikke i et gjerningenes rike hvor våre gjerninger er herre over Guds nåde, men vi lever i et nådens rike, hvor Guds nåde er herre over våre gjerninger.
Det kristne livet springer ut av nådens kilde, det er det frigjorte Guds barn, det barn som for Jesu skyld står hellig og ren for Gud, som også i hverdagslivet lever et hellig liv.
Det er ikke mine hellige gjerninger som gjør meg hellig, men det er tvert imot min hellighet for Jesu skyld som er grunnlaget for alle mine gjerninger.
“… og fred fra Gud, vår far …”
Fred (v. 2) uttrykker en tilstand der alt er i orden, en himmelsk harmoni hvor intet kan bli bedre. Der det er fred, der er alt slik det skal være. Og det kan vi også bare få gjennom Jesus. Det er han som gjorde fred.
Fred med Gud
Nå er det i Bibelen tale om både en objektiv fred og en subjektiv fred. Fred med Gud er å ha en ordnet sak med Gud, hvor alt er som det skal være. Det har jeg ved troen på Jesus. “Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.” (Rom 5:1).Alt er slik det skal være, intet kan bli bedre. Det er fullkomment, uten noen mangel.
Guds fred
Guds fred (Fil 4:7) er derimot den samvittighetsfred og visshet om frelse som Den Hellige Ånd skaper i den troendes hjerte. Å eie denne freden er en dyrebar skatt, den styrker og trøster. Ja, Guds ord sier at Guds fred bevarer våre hjerter og tanker i Kristus Jesus. Der freden blir borte, på grunn av synd eller sløvhet og avstand til Jesus, der kommer en lett til fall og frafall. Freden har sin grunn i Jesus, slik gleden også har det.
Det er godt å høre Jesus til, er det ikke det? Skulle vi ikke formane hverandre og hjelpe hverandre til å leve nær ham, og være med å kalle andre inn til samfunnet med ham?