«Nå dør jeg, hva skal jeg så møte Gud med?»
Slik tenkte dansken Steen Zink (38) da han fikk oppleve døden på nært hold den 26. mars 1985. Opplevelsen var medvirkende til at han senere fikk ta imot Jesus som Herre og Frelser og begynte å forkynne Guds ord for andre. I dag er han bonde i Tarm i Vest-Jylland, etter at han som eldstemann overtok hjemgården i 1999.
– På et tidspunkt i 8. klasse vet jeg at jeg var redd for å måtte avlegge regnskap for Gud. Men etter denne tid begynte jeg å bli opptatt av både popmusikk, dårlige blader, øldrikking, fart og spenning og avskar kontakten med Gud. Nå ble det store motorsykler som kom i fokus, og jeg ble snart formann i motorsykkelklubben på hjemstedet. Hele mitt liv dreide seg om motorsykler.
Men Gud møtte ham
– I dag kan jeg se at mitt liv på dette tidspunkt var preget av det som står i Predikanten 2:10 «Alt øynene mine hadde lyst til, lot jeg dem få. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede.» Men den 26. mars 1985 står for meg som en dag da Gud tok et kraftig tak i meg.
– En kamerat hadde fått en ny sykkel, som var raskere enn min. Jeg skulle prøve den og kom etter halvannen kilometer opp i 245 km/t, men da begynte den å slingre. Jeg fikk den bremset ned til 230 før jeg ble kastet av sykkelen. Da jeg ble kastet av raste en tanke gjennom mitt hode: «Nå dør jeg, og hva skal jeg møte Gud med?»
– Men jeg overlevde og kunne reiste meg nesten uskadd. Men fra nå begynte tankene å arbeide med meg om hva som er meningen med livet. Jeg ble stilt på valg mellom å fortsette mitt egoistiske liv eller undersøke om Jesus var noe for en ungdom som meg.
– Dette førte til at jeg ble invitert med til en kristen ungdomsleir arrangert av Luthersk Missionsforening (LM). På leiren ble jeg møtt av Gud. Det var et fryktelig møte! Gjennom bibeltimene ble jeg klar over at jeg ikke kunne avlegge livsregnskap overfor Gud og få bestått!
– Jeg verken hadde eller kunne leve som Gud ville. Kanskje kunne jeg greie det ytre sett, men mitt indre liv holdt ikke mål. Jeg fikk se at jeg var fortapt! Jeg ville gjerne bli en kristen, men jeg kjente at jeg var bundet av Satan, synden og mine venner i motorsykkelklubben. Jeg så intet håp!
Neste dag på leiren fikk jeg likevel oppleve at Jesus kom til meg. Tre ganger under en bibeltime ble det sagt: «Jesus elsker deg!» Senere fikk jeg avlegge mitt livsregnskap for Jesus, og opplevde at Jesus gav meg syndenes forlatelse! Jesus hadde sonet straffen for meg, og dermed var jeg fri! Satans makt ble brutt! Det førte til oppgjør med mitt tidligere liv.
Ordets forkynner
Etter omvendelsen fikk Steen Zink et år på bibelskole i Hillerød.
– Det kan ikke forklares med ord hvilken betydning det fikk for meg at lærerne viste en ubetinget tillit til Guds ord. Jeg trodde jeg hadde kall til å reise ut som misjonær, og det trodde også hun som senere ble min kone at han hun hadde. Dette førte oss senere til Fjellhaug i Oslo, hvor jeg gikk på forkynnerlinjen.
– Vi trodde Gud ville lede oss til Afrika eller Peru som misjonærer, men så fikk jeg kall fra LM til å tjene i vingården som forkynner i Danmark. Det ble en meget rik tid med glede og velsignelse i Ordets verksted og på talerstolen. For meg stod det klart at Ordet måtte ha plass, og så ville Herrens Ånd selv gjøre sin gjerning i hjertene slik Bibelen taler om det.
– Men flere ville hjelpe Herren med å nå menneskene med drama, tryllekunstner og moderne sang. Jeg sa i fra at jeg mente dette var galt. Bibelen «bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til å være dommer over levende og døde.» (Apg 10:42) Kan ikke Ånden ved Ordet nå menneske, da kan heller ikke vi. Kun Ordet kan lede oss til en sann og sunn tro på Jesus Kristus.
– En kan klare å samle mange mennesker med slike hjelpemidler, og kanskje kan de oppleve rike religiøse følelser, men syndenød og frelsesfryd skaper det ikke. Det er et tidens tegn, at mange gjerne vil underholdes og samtidig slippe å tenke på livets alvor. Det skal helst være lett kost, slikt som er lett å fordøye for det naturlige menneske.
Ordet må få synke
– Her står vi i fare for å gi folket det som klør dem i øret, men som ikke blir til frelse for deres sjel. Skal sjelene bli frelst, må Ordet holdes fram, – alvorlig, klart og i hele sin fylde så det kan få synke ned i hjertene. (Ef 2:7) Det er bedre å samle en liten flokk, som vil høre Ordet (Jesus hadde 12 tilbake) enn å samle store skarer som bare vil klappe og huie. Evangeliet må lyde fritt uten om, men og skal. Å forkynne «alt er fullbrakt, du skal bare ta imot», er betinget, men: «Alt er fullbrakt, det er ditt!» – slik lyder evangeliet!
-
Dessverre opplever vi ofte i dag det som Herren sier i Hos 13:6: «Fordi beitet deres var godt, ble de mette. Og da de ble mette, opphøyet de seg i sitt hjerte, så de glemte meg.» Det naturlige menneskehjerte er tilfreds med Guds gode gaver, og derfor søker det ikke giveren. Gud selv må gripe inn om kristenheten igjen skal spørre: Hva sier Ordet? Først da kan Ordets vekkelse komme, avslutter Steen Zink.
Dag Rune Lid i samtale med forkynner Steen Zink, Danmark