Forførelse
Av Karl Notøy
Vi lever i forførelsens tid. Guds ord har ikke lenger autoritet; – og det langt inn i de kristnes rekker! Guds ord blir tolket slik det passer, og Bibelen blir tatt til inntekt for verdslighet og utskeielser. Forskjellen mellom Guds folk og verden blir visket ut. «Har du lyst så har du lov,» er tidens valgspråk. Og saltet holder på å miste sin kraft. Det regnes i kroner og øre i stedet for å stå på Bibelens grunn. Det gjelder å uttale seg varsomt slik at det ikke volder anstøt. Vi kan tenke på barna som døpes i våre kirker i dag. Jesu befaling var at vi skulle døpe dem og lære dem å holde alt Han har befalt oss. Jeg er redd opplæringa i dag de fleste steder er mangelfull. Og faller den bort, vanskeliggjør det at vi kan la våre barn bli døpt. For de to ting hører uløselig sammen.
Og stiller en opp i et kristent kor, er med i ei bibelgruppe, eller på annen måte er med i en eller annen form for religiøs aktivitet, – ja da er man på himmelveg med en gang. For mange er kristendommen bare en slags livsforsikring, eller en kulturarv som er god å ta vare på. Det gjelder å få både i pose og sekk.
Det tales om Guds kjærlighet, som om dette skulle være den eneste side ved Guddommen. Alt for mange tenker at det ikke er så farlig, det er nåde å få.
Det er et virvar av tanker, av læresetninger og meninger om Guds ord. Jeg er redd for at Jesu ord, når han sa: «Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» passer på den tid vi lever i.
Ja når jeg kjenner på mitt eget hjerte, hvor lik jeg er denne verden, må jeg spørre: «Er situasjonen med meg slik den var med Lot? Velger jeg å leve nært inntil dagens Sodoma? Er jeg blitt formet av denne tids ånd? Hva er det jeg setter høyt? Er det de mange ting i verden? Går jeg til Guds ord når jeg møter forskjellige læresetninger og nye synspunkter? Er det Guds ord som er fasiten i alle avgjørelser jeg tar? Eller synes jeg ikke det er så farlig?»
Mange kristne sier i dag: «Vi kan ikke være så pietistiske, for da støter vi folket fra oss. Holder vi fast ved det viktigste, så vil det nok gå bra.»
Men Gud ber oss om å stå på murene. Som Guds folk har vi fått et ansvar: Å holde Guds ord i akt og ære, og bringe det uforfalskede evangelium videre.
Men vil vi stå på sannheten kan det hende at vi blir stående alene.