Ørkenen er Guds høyskole
Av Olaf Klavenæs
Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, som røkstøtter, omduftet av myrra og virak, av alle kremmerens krydder?
Høys 3:6
Hvem er det som taler her? Det må være et himmelsk kor. Her tales det om bruden. Hvem er hun?
Ja, «hvem er hun som stråler fram som morgenrøden, fager som månen, ren som solen, skremmende som hærskarer med sine banner?» (Høys 6:10)
Det er en synder som er renset i Jesu blod.
Hun kommer opp fra ørkenen, står det. Er templet flyttet til ørkenen? Det rette tempel der det er sann tilbedelse, slik Jesus sier det i møte med kvinnen fra Samaria ved Jakobs brønn: «Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. (…) Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. (Joh 4:21,23)
Videre leser vi at bruden er omduftet av myrra og virak. Myrra kommer fra gummiharpiks, den ble brukt som legemiddel og til skjønnhetspleie, og den ga også en vellukt.
Bruden har sin vellukt fra brudgommen. Synderen har sin vellukt fra Jesus.
«For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt.» (2Kor 2:15) En Kristi vellukt er den synder som er renset i Blodet. Det sier Bibelen!
Ørkenen er Guds høyskole. Der var Moses, der var Elias, der var døperen Johannes, der var Paulus. Der lærte de det som er blitt til stor nytte for oss.
Men i ørkenen var også vår kjære frelser. Der var han for vår skyld. Han ble av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Det var der han vant seier for oss. Jesu seier vår seier!
I ørkenen lærer vi avhengighet av Gud. Bruden var blitt åndelig lat, og var i fare for å sovne inn. Denne fare står vi alle i, vi har lett for å bli late og kan sovne inn i sikkerhet.
Derfor er det stort at det er en som følger nøye med sin brud
«Se, derfor vil jeg lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne, og så snart hun kommer derfra, vil jeg gi henne hennes vingårder igjen og gjøre Akors dal til en håpets dør for henne; og hun skal takke der.» (Hos 2:14-15)
Akors dal var ulykkens dal.
Hun skal takke der!
«La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders oppløftelse som aftenmatoffer.» (Salme 141:2) En bønn som stiger opp i ørkenen fra David.
Resultatet av ørkenvandringen blir en takk til Gud. Det kan jeg av egen erfaring si. Det har blitt mange hvorfor i livet, men Gud har ført meg trofast gjennom ørkenenveier. Når en kommer ut fra ørkenen er en full av takk, da kan en istemme fra hjertet:
Jeg vil prise min gjenløser
For hans store kjærlighet!
All min skyld han helt utslettet
Og ga sjelen liv og fred.
Jesus har gitt meg sin fred som er den himmelske harmoni
Ja, jeg priser deg , o Jesus
For din gang til Golgata!
Evig skal jeg med de frelste
Synge glad halleluja.
Sammen med alle ørkenvandrere skal jeg i himmelen prise Lammet for at han med sitt blod løste en fortapt synder.