Carl Fr. Wisløff om lov og evangelium i forkynnelsen:
…. All forvirring, all åndelig nød, all slapphet og død i våre forsamlinger kommer av at man blander sammen lov og evangelium. Like sikkert som all velsignelse, all kraft, fred og nåde kommer av at evangeliet virkelig lyder som evangelium og loven som Guds sanne lov.
…. Forskjellen mellom lov og evangelium er “et særdeles herlig lys som tjener til Guds ord blir rettelig delt og de hellige profeters og apostlers skrifter blir riktig forklart og forstått.”(Konkordieformelen) Våre lutherske fedre ville dermed ha sagt at Skriften åpner seg for oss når Ånden lærer oss å lese den som lov og evangelium.
…. Kjødet, mitt gamle menneske, skal være bastet og bundet og ikke vite av noe slags “evangelium”. Her skal bare lovens ord lyde om det Gud venter av meg som kristen.
Men i samvittigheten, det vil si i selv gudsforholdet, der skal jeg ikke vite noen lov, betingelser, forbehold og lignende. Der skal bare Jesu nåde kjennes. Jeg vet meg ikke noe til frelse uten Jesus Kristus og ham korsfestet. 1. Kor. 2.2.
…. Lovens preken er alt det som preker om våre synder og Guds vrede, hvordan og når det så skjer. Derimot er evangeliet en preken som intet annet viser og gir enn nåde og tilgivelse i Kristus Jesus.
(Klippet fra heftet “Lov og evangelium i forkynnelsen”)