Vi lever i en tid der Guds ord og bud har lite gjenklang i folket, og vi opplever at djevelen og synden får herje fritt på mange områder. Derfor opplever vi også at Bibelens tale om det livslange ekteskapet stadig får trangere kår i det norske folk. For en kristen blir likevel alltid det viktigste spørsmål: Hva sier Guds ord?
Skal jeg leve godt med Gud kan jeg ikke gå på akkord med hans ord. I det følgende skal vi kortfattet nevne hva Bibelen sier om disse emnene.
Samboerskap – ekteskap
I dag er samboerskap allment akseptert i folket, men Bibelen omtaler samboerskap som hor og sier at de som lever slik ikke skal arve Guds rike. Les 1Kor 6:9; 7:2 og 1Tess 4:2-5.
Gud ville mennesket vel og innstiftet det livslange ekteskapet som ramme om kjærligheten mellom mann og kvinne. Se Mark 10:7 og Ef 5:31.
Viktigheten av dette avspeiles også ved at Herren tok dette med i det 6. bud som sier «Du skal ikke bryte ekteskapet,» eller som det også kan oversettes: «Du skal ikke bedrive hor.»
Det finnes noen grunnleggende prinsipper som går igjen i alt som Bibelen taler om ekteskapet. Det er ting som er uforanderlige, de hører til selve skapelsens orden. Gud understreker dette når han sier i 1M 2:24 «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.»
Jesus henviser også til dette når han omtaler ekteskapet i Mat. 19:3 ff. Ektefellene skal være ett kjød og i felleskap dele både gleder og sorger som dette medfører.
Bibelen setter ekteskapet inn i en sosial og juridisk sammenheng. I ordet fra 1M 2:24 står det at «mannen skal forlate sin far og sin mor».
Dette betyr at han går fra en juridisk og sosial sammenheng og over i en annen, hvor det blir klart for alle at disse to ved å inngå ekteskap har dannet en ny enhet som skal vare livet ut.
Ut fra Guds ord kommer en ikke utenom en juridisk bindene bekreftelse på at ekteskap er inngått.
Bibelen har ingen oppskrift for hvordan et ekteskap skal inngås. Samfunnets ordninger for ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom de ikke bryter med Guds ord. Det som er viktig å understreke er at ekteskapet er en juridisk forandring av livslang sivilstatus som foretas i full åpenhet og bekreftes av ekteparet, deres foreldre og myndighetene. For en kristen vil det være naturlig at ekteskapet også inngås under Guds ord og bønn.
Et samboerskap mangler all bibelsk begrunnelse. Det er bygget på subjektive følelser og private avgjørelser. Samboerskap er manglende vilje til å ta en avgjørelse av livslang karakter og et ønske om å leve seksuelt sammen uten å ta på seg den forpliktelse Bibelen knytter til slikt samliv.
Skilsmisse
Skilsmisse er imot Guds vilje. Jesus sier i Matt 19:4-6:
Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille.
Se også Mark 10:6-9, Luk 16:18, 1Kor 7:10-11.
Det nye testamente har to konkrete unntak hvor skilsmisse ikke er synd. Det ene unntaket finner vi i Matt 5:32
Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor.
Det andre unntaket omtales i 1Kor 7:12-16. Her gjelder det en vantro ektefelle som krever skilsmisse dersom den andre ikke vil oppgi kristentroen. Andre unntak er ikke nevnt i NT.
Gjengifte
Bibelen taler også klart i denne sak. I Luk 16:18 står det:
Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.
Jesu ord i Mark 10:11-12 er heller ikke til å misforstå:
Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i hor mot henne. Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så driver hun hor.
Paulus skriver like klart i 1Kor 7:10-11:
Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.
Vi merker oss at Paulus viser til et bud fra Herren. Det oppgis bare to muligheter for den fraskilte hustru: Å bli værende ugift eller å forlike seg med sin mann.
Den utbredte teorien om at den uskyldige part kan gifte seg på nytt etter en skilsmisse bygger på Matt 19:9 der Jesus sier:
Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor.
Ut fra dette mener man å ha dekning for at en mann som er skilt fra sin hustru fordi hun har drevet hor, kan gifte seg igjen.
Men en slik tolkning bryter med de parallelle bibelversene som er sitert ovenfor. Sann bibelfortolkning har alltid hatt som ledestjerne at de klare ord må belyse de mindre klare, og i dette tilfelle er det flere klare bibelvers som går imot gjengifte.
Lær den unge
Bibelen sier i Ord 22:6: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel.»
Skriften understreker at det er viktig å lære de unge. Vi tror det i vår tid er særlig viktig i denne sammenheng, for når de konkrete situasjonene oppstår med egne barn, i familie og mellom venner, blir det langt vanskeligere å ta dette opp dersom det ikke før har vært omtalt.
Slik samfunnet er blitt avkristnet gjennom de siste 20-30 årene, har mange kjørt seg opp i svært vanskelige situasjoner menneskelig sett, og det trengs både kjærlighet, omsorg og frimodighet hos den sjelesørger som skal prøve å veilede ut fra Guds ord. En vil sannelig erfare behovet for den hjelp som Bibelen anviser i Jak 1:5
Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den.
Også på disse områdene i livet er det oppreisning og tilgivelse å få for den som vender om og erkjenner synd som synd.
Gud sier så fint i Jes 1:18-19:
Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.
Men tilgivelse og nåde kan aldri benyttes som plaster på syndesår, uten oppgjør og omvendelse fra synd. I dag opplever vi at nåden brukes slik. Det er det de gamle kalte å «synde på nåden».
Nei, la oss lytte til Bibelens tale og leve slik Gud har bestemt for sitt folk. Det er forskjell på å falle i synd og å innrette sitt liv i strid med Guds ord. Da lever vi i synd!
Og glem ikke at Gud vil deg bare det beste. «Jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.» (Jer 29:11)
Det beste for ethvert menneske er å innrette sitt liv etter Guds bud og vilje og leve i evighetsperspektivet.
Av Dag Rune Lid