En merkelig tildragelse: Hellig-Mads på dans
eller Åndelig vekkelse i et bryllup.
Av misjonær N. Rask
Vi gjengir her en artikkel hentet fra en liten traktat på gotisk som vi har fått tak i fra Universitetsbiblioteket i København. Utgivelsesår er ukjent, men den er sannsynligvis utgitt i 2. halvdel av 1800-tallet. Artikkelen er oversatt fra dansk. Red.
—————————————————
Dette er en virkelig hendelse som skjedde på øya Fyn i Danmark for en tid siden.
Det stod meget sørgelig til med det kristne liv på denne tid, såvel på Fyn som på andre steder i Danmark. Som en følge av den rådende rasjonalistiske tidsånd, hadde åndelig død og likegyldighet i den grad grepet om seg, at det var en stor sjeldenhet å finne et menneske på den tid som hadde noen bekymring for sin sjels salighet. En slik unntagelse hadde man imidlertid på Fyn i en gammel, ugift mann med navn Mads, eller som folk gjerne kalte ham: «Hellig-Mads», et navn som sant nok ble gitt ham som et spottenavn, men som allikevel ga uttrykk for den aktelse folk uvilkårlig næret for denne alvorlige og ydmyke mann. Mads hørte nemlig til disse solide, gammeldagse kristne som ikke kan annet enn å skape respekt i deres omgivelser ved deres kjærlige oppriktighet og deres fordringsløse, saktmodige vesen.
Mads hadde for vane å gå fra by til by på Fyn og selge kristne bøker. Der han overnattet, pleide vanligvis mange mennesker samles, delvis av nysgjerrighet, og delvis av en underlig, uforståelig interesse for denne mann. Ved slike anledninger talte han på en hjertelig, enfoldig og gripende måte om det ene nødvendige. Men det gikk her som det desverre ofte går, når Guds råd om synderes frelse forkynnes, så tar få eller ingen det til sitt hjerte. De mente, at det kunne være greit nok å tale med eller høre på «Hellig-Mads», bare man ikke ga seg til å gruble over «hans besynderlige og egne meninger».
Det hendte en gang at Mads på sin vandring sent en kveld kom til en gård der det var bryllup. Hadde han visst dette, hadde han ikke gått inn, sa han siden. Han kom inn i spisestuen hvor han som vanlig bød frem sine bibler og kristne bøker, men fant ingen kjøpere. Alle hadde bøker nok, og Mads hadde dessuten ingen «morsomme» bøker, sa de. Imidlertid begynte de å ville oppvarte den uventede gjest. Først skulle han ha en «snaps», men han svarte: «Nei, jeg takker så mye, men brennevin er gift, og jeg drikker dessuten ikke berusende drikk.» Så bad de ham sette seg til det dekkede bord for å spise, hvorpå han svarte: «Ja takk, mat kan jeg nok trenge, for jeg er sulten.»
Ryktet om at «Hellig-Mads» var kommet til bryllupet, gikk som en løpeild fra munn til munn blant de tallrike gjester, og mens han spiste, la man i dagligstuen opp plan om hvordan man best kunne drive spetakkel med «Hellig-Mads» og holde moro med ham. De ble fort enige om at han skulle danse med dem, for de visste at han ville komme i slik en klemme, at de nok skulle få noe å le av. Var han først kommet til bryllup, skulle han ikke komme derfra før det kunne sies at han hadde danset!
Da han var ferdig med å spise, bad man ham høflig om å komme inn i rommet over gangen, og han ble således ført inn i dansestuen, der de just hadde avbrutt dansen for å ta imot den nye gjest. Alle tilstedeværende samlet seg om ham med anmodning om at Mads i kveld skulle ta seg en dans. Han unnskyldte seg naturligvis, i det han sa at han ikke kunne danse, og at han dessuten mente at det som de her hadde for seg, var en syndig fornøyelse som han for sin samvittighets skyld ikke kunne ta del i, siden han ikke med vitende og vilje kunne gjøre noe som han mente var synd. Men alle innvendinger var nytteløse. «Mads skulle danse i aften enten han ville eller ikke,» lød det fra alle kanter. «Han hadde ikke større skade av å delta i ungdommens fornøyelser enn andre hederlige folk; danse skulle han!» Under lignende overtalelser og trusler tok en dame ham i armen og flere hjalp til, og snart var Mads midt i kretsen, mens de uavlatelig maste på ham, at danse skulle han! Men stykket som skulle spilles, kunne han få lov til å bestemme selv. Nå inngav Guds Ånd Mads en lykkelig tanke. På spørsmål om spillemennene virkelig mente at de ville spille det stykket han forlangte, svarte de et meget bestemt «Ja».
«Når så er,» sa Mads, «vil jeg føye dere.» Hele den store skare av bryllupsgjester hadde samlet seg i dansesalen, for å betrakte dette opptog, og av smilet i alle ansikter kunne man lese hvor de gledet seg til å bli vitner til «Hellig-Mads» på dans, mens alle var i spent forventning om hvilket stykke Mads kom til å forlange.
Med høytidelig alvor bad nå Mads spillemennene spille:
Jesus dine dype vunder
Og din smertefulle død
Trøst mig i alle stunder
Udi livs- og sjelenød!
Falder noget ondt meg ind
Straks jeg tenker i mitt sind
På din pine, som forbyder
Mig at drive skjæmt med lyder.
Dette var for denne forsamling noe så uventet, at alle ble stående som truffet av lynet, mens spillemennene forlegent svarte: «Nei slikt kan vi ikke spille.» «Men kan ikke dere spille den, så kan jeg synge den,» svarte Mads, og så stemte han i på sitt enkle vis denne for anledningen så passende salme. Det bør her bemerkes, at Mads var en fortreffelig sanger, med en sterk, klar og dyp stemme, slik at hans sang i dansestuen denne aften ingenlunde var uskikket til å minne om basunens lyd, som en dag skal vekke og kalle sammen den utallige skare til det store møte.
Det ble stille, og Mads tidde først da han hadde sunget hele denne vidunderlige salme til ende. Den vekkende sannhet og den troens frimodighet som salmen vitner om, hadde en forunderlig virkning. Hvert ord falt med blytung vekt på de nylig av verdens lyst så berusede sjeler. De herlige sannheter, båret frem på tonenes vinger, lød som røsten fra en annen verden for de nylig så lettsindige ører.
Salmen var slutt, men den dype, høytidelige stillhet ble værende i dansesalen, bare avbrutt nå og da av sukk, tårer og hulkegråt. Midt i flokken stod den enkle, ærlige og beskjedne Mads, og da ingen andre brøt tausheten, begynte han å tale til forsamlingen om synderes omvendelse fra mørket til lyset, fra Satans makt til Gud, og om Frelserens hyrdekjærlighet til alle fortapte får.
Fiolinen ble båret bort og Bibelen ble hentet i stedet, og hele natten luktes intet øye i bryllupssalen. Sjelenes frelse var gjenstand for alles samtale, og ingen tenkte mer på å drive spott med «Hellig-Mads» som nå var blitt hedersgjesten.
En stor og dyp åndelig vekkelse var følgen av dette Mads’s uventede bryllupsbesøk, og Guds Ånd fikk lede dem i slike spor, at dette sted, hvor denne tildragelse skjedde, enda den dag i dag utmerker seg fremfor andre steder på Fyn, hva kristent liv og åndelig innsikt angår hos innbyggerne. Enda lever en gudfryktig, gammel olding på Fyn (dersom han ikke skulle være død i inneværende år), som var en av bryllupsgjestene, og den natt for første gang fikk sine øyne åpnet for synd og nåde, og han kan derfor som øyenvitne fortelle historien om «Hellig-Mads» på dans.
Ta denne fortelling til hjertet, især du lettsindige og forfengelige ungdom, og enhver som ikke tror at den nå alminnelig brukte dans og spill, sammen med andre kjødelige fornøyelser, er synd. Dette trodde heller ikke de feststemte bryllupsfolk i denne fortelling, men da de fikk sine åndelige øyne opplatt og ble vekket opp av syndens rus, da fikk de se og erkjenne at det var synd, og at det ikke kunne bestå sammen med Sannhetens ord eller tas inn i Jesu forening.
Her ser vi også frukten av når det med liv og kraft blir talt til omvendelse og syndenes forlatelse ved troen på Herren Jesus. Vi ser også at Gud ikke bare benytter dem som med deres lærde, dype og kristelige foredrag bestiger talerstolen. Men også en enkel håndverkersvenn eller hvem det så er, kan Gud benytte i sin tjeneste til å gå rundt i husene og tale med folk om Jesus, privat eller ved større eller mindre oppbyggelsesmøter og bekjenne den Herre Jesus til synderes frelse. Hvor ofte har det ikke båret rik frukt og velsignelse!
Bekjenn den Herre Jesus og hans kjærlighet til syndere, så mange som selv er blitt Guds barn, enten du er eldre eller yngre. La deg ikke hindre av de mange meninger, det stive formvesen eller den vantro tidsånd som i våre dager er mer herskende enn noensinne før, der man liksom «vil legge et åk på disiplenes skuldre». Men se i Bibelboken hva Gud sier du skal gjøre for ham til dine medmenneskers timelige og evige vel.
«Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke samler med meg, han spreder,» sier Jesus. Gjør noe for Jesus, følg Herrens kall, du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse! Er du kalt til frihet og er virkelig frigjort i Kristus, så benytt friheten i Herrens tjeneste.
Du far og mor, tal med dine barn om Jesus og frelsen i ham; be med og for hverandre. Du søster og bror, tal med hverandre om Jesus, bekjenn ham hvor du ferdes om du selv har funnet ham. Men har du enda ikke funnet ham, så la deg finne av ham. Han går og leter etter deg, han som går omkring og kaller på syndere til omvendelse: «Kom,» sier han, «her skal du finne hvile for din sjel.» Gå ikke lenger ubekymret for din sjel! Alle som vil til himlen, må fødes på ny. Spør deg selv: «Er jeg født på ny, er jeg et Guds barn, elsker jeg den Herre Jesus, bekjenner jeg hans navn for verden i min omgangskrets, er jeg tatt ut fra verden, elsker jeg helst ensomhet, eller brødrenes samvær, der det tales om Jesus og det som hører Guds rike til; er jeg salig på blodets regning ved den forløsning som er skjedd ved Jesus Kristus?»
Det er godt å være kommet i et slikt forhold til sin Frelser. Men ve den derimot, som ikke er født på ny; han kan ikke komme inn i Guds rike om han så er det mest dannede og ærbare menneske i verden. Glem ikke den nye fødsel; rettferdiggjort av troen har du fred med Gud, ved forsoningens blod! Glem ikke det, prøv deg etter Guds ord før det blir for sent. «I dag er nådens tid, i dag er Gud å finne.»
__________
Mel: Farvel du brede strede
Kom dyrekjøpte sjele, Med Jesu eget blod, Her er ei tid å dvele, Med verdens falske fred; Det fort mot aften lakker, Og natten stunder til, O kom, din Jesus venter! Han frelse vil din sjel.
Hvor lenge vil du nøle, Før enn at du vil gå Fra syndens skitne søle, Når Gud deg elsker så, At han vil deg opptage Til barnerett igjen, Og siden deg oppdrage For seg og himmelen.
Nå nådens dør er åpen For alle syndere Og Jesus står og roper: O kom, o syndere! La verdens glede fare Med all sin falske fred I Jesu blod alene Er evig salighet.
M. F.