Jule-underet
Av Søren Pederson (1852-1923)
Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget. Det var noen hyrder der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.
Luk. 2, 6-14.
Hva er det som mangler i de fleste hjem til jul, også de kristnes?
Penger, sier noen. Nei, det er ikke sant. I de fleste hjem i Norge er der en smule penger til jul, mange steder mer enn en «smule». Så mener du kjærlighet og åndelig glede? Det kan være sant, men hvorav kommer det igjen? Hvorfor er der liten åndelig glede?
Fordi underet mangler. I de aller fleste hjem mangler selve jule-underet. Det er ikke lenger så rart dette med barnet i krybben. Eller hvor mange steder tar mannen sin hustru ved hånden og sier: «Nei, kone, nå får du la bakingen og skuringen og maten stå en stund. Nå vil vi ut og se på stjernene; – se hvilket under, hvor dypt Gud virkelig har bøyd seg!»
Vi danser rundt juletreet. Men hvor mange ligger på kne rundt treet? Hvor mange hus har hull i taket julaften? Hvor er tilbedelsen hos oss kristne? Der sitter de gamle med et halvdumt smil og forsøker å gjøre seg barnslige. Der gir vi gaver, kostbare gaver og mange, «mer enn vi har råd til», sier vi.
Ja, til hverandre gir vi gaver; hvor gir man gaver til barnet i krybben? Hvor legger man ned gull og sølv til Guds rike under juletreet?
Underet mangler. Derfor er vi blitt så forunderlige til jul.
La meg fortelle en historie: Der var et hus i en by hvor en liten gutt hadde fødselsdag. Det var hans dag, men familien hadde ikke tid før om aftenen til å feire dagen. Så la de like så godt gutten til sengs. Men siden det var fødselsdag, så ville de sannelig benytte anledningen til å holde fest – for seg selv! Og så kom de sammen. Onkler og tanter og fettere og kusiner pyntet i sin beste stas – med pakker og greier «til far» og «til mor», «til lillemor», ja «til tjenestepiken» i huset. Og selv fikk de gaver igjen, de ventet det så smått. Og husfar og husmor hadde kjøpt inn en hel del mat. Mor var opptatt på kjøkkenet. Det braste og luktet lang veg. Jo, der var fest. De lo og de sang og de danset. Og da de var svært glade, så holdt de på «annen dag» også. Det var riktig «fødselsselskap» det!
Imidlertid lå gutten alene i soveværelset. Jeg har hørt at moren skulle ha vært inne og sett til ham i to minutter, men jeg er ikke viss på om hun ikke bare gløttet på døren. For hun hadde det så rent overlag travelt – med de andre! Og disse andre, ja, de spurte så vidt etter gutten. En hadde diktet en sang til ham, og den var riktig pen også. Men de aller fleste tenkte ikke på ham; han kunne gjerne ha frosset i hjel for dem; der var ingen omhu for ham, de trengte ikke inn i sovekammeret og ville se ham. Der var ingen kjærtegn, for der var ingen kjærlighet. Men seg selv var de glad i, jo, de benyttet guttens dag til å feste for seg selv, kose seg selv.
Var det ikke en underlig familie? Var den ikke lumpen, rent ut sagt – sjofel?
I hvilken by mon dette passerte? I Larvik eller i Bergen, kanskje?
Gå hjem hvor du bor og se etter i ditt eget hus. Hva slags jul har du der? For du skjønner jo hva jeg mener med historien. La oss passe på at vi ikke har et tarvelig julesurrogat i stedet for jul. Men julesurrogat, jul uten under, det tar de fleste til takke med.
Hvorledes skal jeg få underet inn i min jul? Ja, nå blir jeg nærgående, – ellers opplever du det aldri.
Ved å bytte med Jesus skal du få jul. Der er ingen nytte, ingen mening i det hele, hvis vi ikke bytter vår usle menneskenatur med Jesu guddommelige. Bytter nettopp denne egoismen – som kommer så frem til jul – med Hans hellige evige kjærlighet utgytt i våre hjerter ved Den Hellige Ånd. Bytter Hans borgerskap med mitt, så mitt borgerskap virkelig blir himmelen! – siden Hans ble jorden! Bytter hjerte med Ham, siden Han utrykkelig sier: Gi meg ditt hjerte! (Ord 23:26)
Venner, da kommer underet oss nær. Ellers er det hele en forunderlig utstilling av – egenkjærlighet.
Vil vi virkelig bytte med Jesus Kristus? Vi gir gjerne noen gamle klesplagg til jul til fattige lasaroner, som kommer på dørene. Så går de utenfor byen, inn i en høyløe eller et skur, tar av seg sine filler og ifører seg våre klær. Det blir en overfladisk omkledning uten bad. De gamle underklær blir sittende igjen, og snart vil det vise seg at urenheten er der fremdeles.
Men vi kan virkelig og sannelig gå ut til krybben i Betlehem og bytte helt med Jesus. Halleluja!
Det kalles i Bibelen å bli født på ny, bli et nytt menneske. Uten det kan vi ikke se Guds rike. Men dette er jul, dette er underet:
Med oss Han bytter så underlig
Guds sønn, vår broder fin.
Vårt kjød og blod han tar på sig
Og skjenker oss guddom sin.
Dere er blitt delaktige i guddommelig natur sier 2Pet 1:4. Jul blir først jul for meg ved å bytte med Jesus. Jeg synder får Hans uplettede rettferdighet. Jeg dødning får Hans evige liv, Hans hele eksistens. Får det store salige håp: Jeg skal hjem til Ham en dag. Jeg kalde hjerte får Hans varme og lyst til å leve med Faderen som Hans barn. Å, hvilket under! Meg, meg er i dag en virkelig frelser født
Dette er juleunder to tusen år etter Hans fødsel. Jeg har byttet med Jesus. Ofte er Satan der og gjør meg byttet stridig; alltid vil min vantro tvile, min egen samvittighet dømme meg. Men jeg lever på dette: «Med meg han byttet så underlig. Guds sønn, min broder fin. Mitt kjød og blod Han tok på sig Og skjenket meg guddom sin.» Halleluja!
Kan jeg ikke forklare underet om jomfrufødselen, så kan jeg synge det. Og – kan jeg ikke alltid synge det, så kan jeg gråte i krybben og ved korset.
Ære være Gud!
Er der noen som ikke har hatt «under-jul»? Så spør jeg: «Ville du gjerne ha det?» Sier du: «Ja, hjelp meg til å oppleve det,» så svarer jeg: «Ja, lytt nå til.»
Der var en gammel kirkefar i den kristne kirkes første tid som het Hieronymus. Jeg vet ikke om han hadde fått «full forvissning» før, for man kan være biskop uten det.
Men en julenatt kom han til barnet og sa: «Du forunderlige barn, hva skal jeg gi deg? Vil du ha mitt sølv og gull?» «Nei,» sa barnet, «det vil jeg ikke.»
«Vil du da ha min kjærlighet, mine beste forsetter, mine beste gjerninger?» Barnet svarte: «Nei, hva du har av det, har jeg jo selv gitt deg.» Da utbrøt Hieronymus med tårer: «Har jeg da noe som jeg ikke har fått av deg?»
Hør nå synder hva barnet svarte: «Jo, du har noe som du selv har laget deg til, noe, som du ikke har fått av meg.» Hva kunne det være? (Her svarte en stemme i forsamlingen: «Mine synder!»)
«Ja», sa barnet og så på ham med sine underlige øyne: «Gi meg – din synd, all din synd!» «Akk, Herre, vil du ha det styggeste jeg har, min fæle stinkende synd?» «Ja, det er derfor jeg er kommet, derfor er jeg på jorden, for å gjøre syndere salige, for å ta ditt verste og gi deg mitt beste, meg selv.»
Venner, dette er underet, underet over alle i himmel og på jorden. Kristus er her for å ta våre synder bort, bære dem selv opp på treet, bære dem bort. O, du Guds under – for meg. Evig takk og ære. Takk! Takk!
Hieronymus svarte: «Ja, mine synder skal du få, alle, alle, alle.»
Men hva svarer nå du? For – så underlig det kan høres ut – det er ikke alle mennesker som vil svare slik. Det er langtfra alle som vil gi Jesus sine skjødesynder, sin selviskhet, sin vantro og ulydighet, sine onde tilbøyeligheter, sin stolthet, sin pengekjærhet. Hvis så var, da ble byen vår et paradis. Vil du gi Jesus det eneste Han bryr seg om å bytte med deg? Dine synder? Vil du virkelig og sannelig legge dem ned i krybben i dag?
Jesus en frelser – under over under! En synder som ikke vil frelses – under over under. Hvilket under velger du? Å, må der skje noe i vennekretsen i dag! En jul som aldri glemmes, underet midt iblant oss!
Amen, amen.
Fra boken «Jesus alene» av Søren Pederson, Hans Martiniussens forlag, 1924. Artikkelen er noe revidert. Red.
|
|