Født av Ånden

I Johannes evangeliets tredje kapittel taler Jesus med Nikodemus om den nye fødsel. Men Nikodemus er, som alle ugjenfødte mennesker, helt uforstående til hva dette dreier seg om. Så taler Jesus om vinden som blåser, den som Nikodemus og alle kan kjenne, men som vi verken kan fremkalle eller stoppe. Vi kan bare erkjenne og bekrefte at; – jo, det blåser! Slik er det med hver den som er født av Ånden, sier Jesus (Joh 3:8). Så begynner Jesus å tale med Nikodemus om Menneskesønnen som skal opphøyes på korset, som skal dø i synderes sted og frelse fortapte syndere, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv. (Joh 3:16)

Nikodemus var fariseer og en av jødenes rådsherrer, altså en vis, forstandig og respektert mann og lovlærer. Det er denne, menneskelig sett store og vise mann, Jesus gjør liten og hjelpeløs med sitt krav om ny fødsel, ja et helt nytt liv! I denne hjelpeløshet, der den vise mann blir liten og all menneskelig visdom unyttig, taler Jesus evangeliet inn i hans hjerte. Da – ved Ordets forkynnelse – begynner de himmelske vinder å blåse. Da kommer Åndens sus innover hjertet. Under denne himmelske vind, under Ordets hørelse, tror vi at Nikodemus fikk høre seg frelst og ble født på ny!

Legg merke til at Jesus ikke sier til Nikodemus: «Bli født på ny!» og på den måten skaper en ny fødsel i ham av intet. Nei, selveste Jesus, den allmektige Guds egen Sønn, har ikke noe annet middel eller noen annen makt enn selve Ordets forkynnelse når det gjelder Nikodemus’ frelse og nye fødsel. Og det Ordet ikke får utrette i Nikodemus’ hjerte, det kan heller ikke Jesus utrette!

Umiddelbart kan dette for oss se ut som en begrensning hos den allmektige, men tvert i mot viser det hvilken kraft og makt Gud har lagt ned i Ordets forkynnelse. Sannheten er at vi ved å høre og forkynne Guds ord til hverandre utløser de samme himmelske og gjenfødende krefter som Jesus slapp løs som en mektig vind inn over synderen Nikodemus sitt hjerte.

Det er dette mange av oss har fått den store nåde å oppleve. Vi har fått sitte under Ordets hørelse – slik Nikodemus fikk hos Jesus – og vi har kjent Åndens vind blåse inn over vårt indre liv. Og i dette budskap, i denne vind har gjenfødelsens under skjedd i vårt hjerte: Vi har fått se inn i evangeliet om Guds lam som bar min synd, som er min stedfortreder. Det har gått opp som et lys, som en ny innsikt i vårt indre menneske, i vårt hjerte. Det som vi i kortere eller lenger tid har hatt kunnskap om i vårt hode, har ved forkynnelsen blitt til nytt i vårt indre menneske.

Det er derfor vi så sterkt ønsker å understreke Ordet alene som virkemiddel i all kristen forkynnelse. Om denne sak har vi et kjerneord i Skriften som vi aldri blir trøtte av å sitere, først og fremst fordi det står i Skriften, dernest fordi hele det samlede kristne vitnesbyrd gjennom alle tider peker på denne erfaring: «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.» (Rom 10:17)