En minnedag fra slekt til slekt
Av Olaf Klavenæs
På denne måten skal dere ete det: Med belte om livet, med sko på føttene og med stav i hånden. Og dere skal ete det i hast, det er påske for Herren.
For samme natt vil jeg gå igjennom hele landet Egypt og slå i hjel alt førstefødt i landet Egypt, både folk og fe. Og over alle guder i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren.
Blodet på de hus hvor dere er, skal være til et tegn for dere. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi. Intet dødelig slag skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.
Denne dag skal være en minnedag for dere, dere skal holde den som en høytid for Herren. Det skal være en evig forskrift for dere å holde den, slekt etter slekt.
2M 12:11-14
Det var blodet som var Israelsfolkets redning den natt dødsengelen gikk gjennom landet Egypt.
Blodet, – som var deres redning den gang – det gjelder til evig tid, ja det gjelder for oss i dag!
Blodet er din og min redning!
Moses handlet i tro til Gud, slik vi leser i Heb 11:28: «Ved tro holdt han påsken med blodstrykningen, for at ikke ødeleggeren skulle røre deres førstefødte.»
Hebreerne 11 er troskapitlet i Bibelen. Tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser (v.1). Slik håpet Israelsfolket på frelsen den redselsnatten, og de fikk lønn for sin tro. Dommen gikk dem forbi.
Trosheltene i Det gamle testamente ventet på Han som skulle komme. De ventet på Frelseren, han som alt blodig offer i Det gamle testamente er et forbilde på.
I Jerusalem var det en rettferdig og gudfryktig mann mann som hette Simeon. Han ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham. Han kom til templet, drevet av Den Hellige Ånd, og utbryter: «Mine øyne har sett din frelse!» (Luk 2:30)
Påskelammet er din og min frelse. For vi har et påskelam slik det står i 1Kor 5:7: «For vårt påskelam er slaktet, Kristus.»
I Guds råd var Lammet slaktet fra evighet. Dette fikk trosheltene i Det gamle testamente se inn i. Denne frelse frydet Abraham, Moses og David seg i!
«For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbaret ved tidenes ende.» (1Pet 1:18-20)
I 1M 22:7-8 leser vi om Abraham da han var på vei for å ofre sin sønn Isak etter herrens befaling. «Da tok Isak til orde og sa til sin far Abraham: Du far! Og han sa: Ja, gutten min! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet? Abraham svarte: Gud vil selv utse seg lammet til brennofferet, min sønn! Så gikk de videre sammen, de to.»
Legg merke til at det er Gud som utvalgte Lammet. Han sendte sin Sønn som offerlam i vårt sted. Isak ble reddet av en stedfortreder, en vær som Gud sendte. Men dette var bare et forbilde på Lammet som Gud sender, min og din stedfortreder som utgjøt sitt blod til synderes frelse.
«Det skal være et lam uten lyte, av hannkjønn, årsgammelt,» står det i 2M 12:5.
Det er bare en som var uten lyte. Det var Jesus!
Blodet skulle strykes på begge dørstolper. Jeg fant en sang om dette i en gammel sangbok:
Lammets blod mitt dørtre tegnet Meg beseglet, Jeg er hans. Ei syndens surdeig jeg mer skal smake, Av sted jeg haster. Ser ei tilbake, Lammets blod har mitt dørtre tegnet, Meg beseglet, Jeg er hans.
Lammets måltid meg salig smaker Som en forsmak, blott en forsmak av hans ro. Med føtter skodde, fra trelldomsbandet, Jeg går å arve det gode landet. Lammets måltid meg der skal smake I en evig ro.
Ordet «påske» betyr forbigang. Domsengelen gikk gjennom Egypt. Synden fikk sin dom. Men noen ble forbigått. De stod under blodets beskyttelse. Det var allerede skjedd en død, dommen var fullbyrdet for dem. «Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi,» hadde Gud sagt til Moses.
Slik er det også i dag for den som får holde påske med Herren! Blodet gjelder for Gud, Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. (1Joh 1:7)
«Som fuglene brer ut sine vinger, slik skal Herren, hærskarenes Gud, verne Jerusalem – verne og frelse, gå forbi og redde.» (Jes 31:5)
Blodet er for herrens åsyn, – til evig tid! Med sitt eget blod gikk Jesus inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. (Heb 9:12)
Derfor synger en kristen: «Korset kan jeg aldri slippe!» For på korset ble Jesu blod utgytt til min frelse!
Blodet har reddet min sak.
Kristus har vært meg en klippe, – og den har holdt til i dag!
Det er blodet som er redningen for deg og meg!
«Når dere kommer inn i det land Herren skal gi dere, slik som han har sagt, da skal dere ta vare på denne tjenesten. Og når deres barn sier til dere: Hva er meningen med denne skikken? – da skal dere si: Det er påskeoffer til Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt og sparte våre hus da han slo egypterne. Og folket bøyde seg og tilbad.» (2M 12:25-27)
Det blir takk og tilbedelse der Lammets blod er redningen!