Til Gud setter jeg min lit

Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke. Hva skulle et menneske kunne gjøre meg?

Salme 56:12

David var i en vanskelig situasjon da han uttalte disse ord i Salme 56. Filistrene i Gat grep ham (v.1), og David bad til Herren om hans nådige inngripen. David hadde mange fiender som jagde ham dagen lang og som førte krig mot ham. Se vers 2-3: «Vær meg nådig, Gud! For mennesker vil sluke meg. Hele dagen trenger de inn på meg med krig. Mine fiender vil sluke meg hele dagen, for mange er de som strider mot meg i overmot».

Slik er fortsatt virkeligheten i dag for et Guds barn. En kristen har mange fiender som «dagen lang» jager ham og fører krig mot ham. Den åndelige kamp er en virkelighet som Guds ord ikke legger skjul på. Apostelen Peter taler om «de kjødelige lyster som strider mot sjelen» (1Pet.2:11). Guds ord gjør det også klart for oss at sjelefienden, Djevelen, kan komme både som en brølende løve (1Pet 5:8) og som en lysets engel (2Kor 11:14).

Slik er den åndelige virkelighet. Djevelen, verden og vårt eget onde kjød er den kristnes fiender.

Det er derfor du igjen og igjen opplever at noe nytt, noe annet enn Kristus og hans fullbrakte gjerning, vil ta plassen i ditt hjerte og være hovedsaken.

Det er derfor kjærligheten til Guds barn så lett avtar og du i stedet begynner å se mere på deres mange feil og svakheter, og den kalde kritikk får mer og mer plass i dit sinn. Det er derfor, det er så vanskelig å få tid til Guds ord.

I alt dette ser vi den åndelige kamp. Men hvor fant David sin redning fra fiendene som angrep ham?

Han fant redningen, ikke hos sig selv eller hos andre mennesker, men hos Herren. «Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke. Hva skulle et menneske kunne gjøre meg?» I vers 4 og 5 sier han det med disse ordene: «På den dag da jeg frykter, setter jeg min lit til deg. Ved Gud priser jeg hans ord! Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke. Hva skulle et menneske kunne gjøre meg?»

Herren vil ved sitt ord bevare sine barn i åndens fattigdom, hvor de frykter for deres eget svikefulle hjerte og har sitt eneste håp i Jesus alene. Faren er stor når du begynner å bli stor i egne tanker.

Derfor viser Gud deg sannheten om ditt hjerte, at det er bedragerisk. (Jer 17:9)

Derfor er det Herren viser deg at din eneste redning er Jesus alene.

Å forsøke å hjelpe på sin egen tilstand ved å sette i gang med hektisk aktivitet, for å bevise for sig selv og andre at alt står vel til, hjelper ikke.

Nådens rikdom i Jesus er din eneste redning i den åndelige strid, men i Jesus har du også alt det du behøver til liv og salighet. Det er trygt og godt at ta sin tilflukt til Kristus og stole på ham alene, – han som én gang for alle på Golgata kors har fullbrakt hele frelsen og betalte for alle våre synder med sitt blod.

Du får lov til å lese som det står og tro som det står, at «det er fullbrakt» også for deg.

Du har lov til å tro evangeliet, og så fattig og uverdig du er, takke din Frelser for hans fullbrakte gjerning, og si med Luther: «Jeg tror, at Jesus Kristus… har gjenløst mig, fortapte og fordømte menneske, ervervet og vunnet meg fra alle synder, fra døden og fra Djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sit hellige, dyrebare blod og med sin uskyldige lidelse og død».

Fra dansk ved JE