Hvorfor sørger du min sjel?
Av Hans Adolph Brorson (1694-1734)
(midifil)
Hvorfor sørger du, min sjel? Hvorfor er ditt livsmot bøyet?
Tro at Jesus vil deg vel, Om hans råd er skjult for øyet.
Tenk: Hvor ofte har hans makt Roser ut av torner brakt!
Kast kun anker, her er grunn! Det er godt på Gud å bygge.
Synes allting stengt en stund, Er det bare som en skygge.
Korset er en overgang. Gleden den blir evig lang.
Kristi vei er alltid god, Rett og riktig alltid funnet.
Med sitt dyrebare blod Har han stridt for deg og vunnet.
Å, hvor inderlig han bandt Seg til deg ved dette pant!
Visst er veien tung og trang Som vi vandrer med hverandre.
Om vi skal bli fri en gang, Får vi dog den veien vandre.
Gjennom ørken må vi gå, Så er Kanaan å få.
Se da dit, mitt redde sinn, Hvor du seierskransen finner.
Gå med mot i kampen inn, Det har ingen nød, jeg vinner!
For jeg er jo, Jesus, din. Så er du og himlen min!
(Skrevet i 1734, s.b. 335)