Herren Jesu nåde
av Gunner Jensen , Sverige
Men vi tror at vi blir frelst ved Herren Jesu nåde, på samme måte som de.
Apg 15:11
Vi blir frelst ved Herren Jesu nåde. Det er apostelen Peter som sier disse ord i en tale i Jerusalem. I begynnelsen av kapittel 15 i Apostlenes gjerninger fortelles det at det oppstod uenighet om selve frelsens hovedsak. Derfor samlet apostlene seg i Jerusalem for å drøfte dette stridsspørsmålet, og det er da apostelen Peter med stor klarhet legger fram den avgjørende bibelske sannhet om frelse alene gjennom Herren Jesu nåde.
Om dette frelsende evangelium har det alltid stått strid, men det er av avgjørende betydning å holde fast på evangeliets sannhet. På reformasjonstiden kjempet de lutherske reformatorene for denne sannhet om frelsen, at den er av nåde alene for Jesu Kristi skyld. De bekjente med kraft den bibelske sannhet som helt og holdent gir all ære til Gud.
Slik bekjenner våre lutherske fedre i Konkordieformelen: «Om troens rettferdighet for Gud tror, lærer og bekjenner vi enstemmig … at et fattig, syndig menneske blir rettferdiggjort for Gud, det vil si avløst, frikjent, fra alle sine synder og fra den velfortjente fordømmelsesdom, og antatt som Guds barn og arving til det evige liv uten noen «fortjeneste og verdighet» hos oss, ja, også uten noen forutgående, samtidige eller etterfølgende gjerninger, av bare nåde, ene og alene for vår Herre Kristi fortjenestes, fullkomne lydighets, bitre lidelses, døds og oppstandelses skyld. Hans lydighet regnes oss til rettferdighet.»
Den som här fått namn av lärd, Mycket verkat, tänkt og skrivit, Och den som i denna värld Dömd från liv och ära blivit, Måste båda – märk det ena – frälsas utav nåd allena.
Det er dette underfullt rike evangelium om den uforskyldte nåden som er det eneste som kan gi fattige syndere en grunn å bygge på for evigheten.
Evangeliet er en dyrebar og umistelig skatt. Guds ord er sannheten. Vi blir virkelig frelst av Herren Jesu Kristi nåde, og det vil da si – uten våre gjerninger – for Jesu fortjenestes skyld alene, – bare på grunn av det Jesus har gjort!
Det er dette troen får holde sig til. Tenk om man skulle tro sin salighet etter hva man føler. Å, hvor ulykkelige vi da hadde vært!
Hvordan skulle det da gå med oss, for følelsene veksler jo fra den ene stund til den annen?
Rosenius sier i et brev: «Hold deg på sikker grunn, slik som duen i fjellkløften. Hold deg tett inntil Frelseren. I ham har du alt hva du behøver, nemlig en forsvarer, en advokat mot dine synders anklagere, en fullkommen rettferdighet, nåde og velbehag hos Gud, en venn i ensomheten, en trøster, en støtte i nøden, ditt liv i døden. Forbli i ham, så er du alltid verdig for Gud og alltid lykkelig.»
Når døden kommer behøver vi en fast og sikker grunn. Da duger ikke følelsenes vaklende grunn. Men Gud har gitt oss en fast og ubevegelig grunn. Det er Herren Kristus og hans verk. Når djevelen kommer og anklager oss, da får vi holde fast ordet om Kristi død og oppstandelse i alles sted. Herren har jo selv sagt at den som tror på ham ikke skal komma på skam.
Måtte Gud bevare denne evangeliets forkynnelse uforfalsket i mellom oss!