Se på Jesus!
Av evangelist Miguel Curse, Peru
«Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien til Rødehavet for å dra omkring Edoms land. Men på veien ble folket utålmodig. De talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt, så vi må dø her i ørkenen? For her er verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne usle maten! Da sendte Herren serafslanger inn blant folket. De bet folket, og mye folk av Israel døde. Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han vil ta slangene bort fra oss! Og Moses bad for folket. Da sa Herren til Moses: Lag deg en serafslange og sett den på en stang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve. Så laget Moses en kobberslange og satte den på en stang. Og når en slange hadde bitt noen, og han så på kobberslangen, ble han i live.»
4M 21:4-9
Når vi leser om Israels vandring i ørkenen har det mye å lære oss om vår daglige vandring som Guds folk. Israelsfolkets situasjon i Egypt hadde vært tragisk. De var slaver og bodde i Egypt i 430 år. Vi var også, i vår naturlige tilstand, fortapte mennesker og syndens slaver.
Så får vi i 2M 12 høre hvordan Herren forløser sitt folk med Blodet. De måtte stole på Guds ord ved å ha blod på dørstokkene. Blodet har også en veldig viktig stilling i frelsen – Lammets blod, Jesu blod. Jesus døde for deg og meg for at vi skulle ha liv!
Etter 430 år er de blitt 600 000 menn foruten kvinner og barn. Det vi si at det kunne være en flokk på ca. 3 millioner. Så får vi følge folket gjennom ørkenen der Herren oppdrar dem gjennom tukt og trøst.
Da de kom til Edom, ville ikke edomittene la dem gå gjennom landet, til tross for at det hadde vært enkelt å krysse gjennom deres landområder. Så måtte Israelsfolket gå rundt. Det var varmt og ufruktbart, sannsynligvis over 30 grader i skyggen. Det var som å gå feil vei, og folket ble utålmodig. De ble inderlig lei den usle maten, og de klaget på Moses. Slik syndet de mot Gud, og synden har alltid konsekvenser.
Da de gikk gjennom ørkenen beskyttet Gud folket, men nå tok han bort sin beskyttelse fra dem, og serafslangene kom inn mellom folket. De hadde en dødlig gift, og mange døde.
Vi er også på vei til det lovede land, til himmelen. Jeg vil stille spørsmålet: Hvordan lever vi? Er vi bedre enn Israelsfolket?
Nei, vi har det samme hjerte som dem, og jeg bærer synden med meg i mitt liv. Ta bare min stolthet, hvordan kan jeg komme den til livs ?
Gud stiller diagnosen. «Det er ingen forskjell, alle har syndet og står uten ære for Gud.» (Rom 3:22-23) «Fra himmelen skuer Herren ned, han ser alle menneskenes barn. Fra det sted hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden. Han er den som har skapt deres hjerter – alle sammen, og han gir akt på alle deres gjerninger.» (Sal 33:13-15) Dette sier Skriften til deg og meg.
Jesus sier i bergpreken at vi bærer med oss synd mot Gud.
Hvor mange av oss er det ikke som er misfornøyd. Vi klager på den ene og den andre. Vi baktaler predikantene, og vi synder mot Gud. Så sier Bibelen i Esek 18:4 «Den som synder, skal dø.» Det er en død gjennom alle evigheters evighet.
Hør på dette alvoret: «Og de skal gå ut og se på de døde kropper av de menn som har syndet mot meg, for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slokkes, og de skal være en gru for alt kjød.» (Jes 66:24)
Guds ord sier at ilden aldri skal slokne. «Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler.» (Matt 25:41)
Da Israelsfolket så syndens konsekvenser, ropte de til Moses. «Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han vil ta slangene bort fra oss! Og Moses bad for folket.» (4M 21:7) Det er et ord til oss i dag også om at vi skulle gå til Jesus med synden. Det forskjell på å beklage synden, og gå til Jesus med synden.
«Da sa Herren til Moses: Lag deg en serafslange og sett den på en stang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve.» (4M 21:8)
De skulle bare se, ikke ta og røre ved den. De skulle ikke prøve å klatre opp. Den som prøvde å få hjelp av lege og spesialist – han døde. Men når folket så, da skjedde underet, de ble i live. Her er det søteste evangelium. Jesu ble løftet opp på samme måte da han døde for deg på korset. Du skal, i din nød, få se opp til ham!
Skriften sier: «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.» (Rom 10:17) Hvordan kjenner du deg når du hører forkynnelsen? Føler du deg dømt!
Alle mine synder kastet Gud på Jesus. Så kommer Jesus og sier: – Jeg døde for dine synder!
Som babyen, slik får jeg ligge ved Jesu bryst. Han gir meg liv og næring.
Kom frem til korset, til han som tok på seg dine og mine synder.
Nikodemus fikk høre dette av Jesus selv: «Likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.» (Joh 3:14-15)
Den som finner en annen vei, eller stoler på sine egne gjerninger faller ut av nåden. «Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.» (Joh 3:18) «Hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse?» (Heb 2:3)
Hvorfor lukker folket øynene for Jesus kors? Hvorfor skal vi selv bære på vår synd? Hvorfor bærer du dine synder selv?
«La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.» (Heb 4:16)
Vi får komme frem for nådens trone hver eneste dag. I hjemmet klarer jeg ikke oppføre meg mot barna som jeg gjerne ville. Datteren min sier: «Far, hvorfor sier du alltid – tilgi meg! Kan du ikke heller slutte å bli sint?»
Når jeg komme til min himmelske far og sier: tilgi, tilgi, tilgi – viser Jesus meg da bort? Å nei, han viser meg ikke bort, han som døde for meg!
Så ser vi Israelsfolket. Selv etter alle under og tegn de opplevde, så var de fortsatt trassige. Se på oss, – til tross for at vi får besøk og hjelp fra Norge, så er vi ofte misfornøyde.
Men se på Jesus! Der er det liv for syndere!
Røveren som hadde mistet all sin stolthet, han fikk se sin frelser på korset ved siden av.
I oss selv er vi fortapt, men i Jesus er vi erklært rettferdige.
Jesus sa til Nikodemus: «Hver den som tror på ham, skal ha evig liv.» (Joh 3:15) Se på Jesus!
Fritt etter bibeltime på bibelkurs i Arequipa lørdag 12. april. Oversatt og bearbeidet ved JE og DRL
|
Sist oppdatert: www.nll. no |