Ved Herrens bord

Hver morgen klokken halv ni samles evangelistene og de ansatte på kontoret i Arequipa til morgenandakt. Lørdag 5. april var det evangelist Miguel Curse som hadde andakten. Han leste fra 2Sam 9:1-13 om Mefiboset, en av kong Sauls etterkommere som ble tatt til nåde av kong David og fikk ete ved kongens bord. Her bringer vi et referat av andakten: «I dette bibelavsnittet ser vi Guds kjærlighet beskrevet gjennom kjærligheten David viste Mefiboset. David tok Mefiboset til nåde for hans far, Jonatans skyld uten at Mefiboset hadde gjort seg fortjent til den. På samme måte tilgir Herren synd i våre liv, ene og alene for Jesu skyld, uten at vi har fortjent det.

Vi ser i teksten at Mefiboset bar på et hat til David. Det hadde han arvet fra sin farfar Saul som ville drepe David. Også vi bærer på et fiendskap mot Gud i våre hjerter. Mefiboset var dessuten vanfør. Som fem år gammel gutt falt han ned og slo seg. Vi hører også til en slekt som har falt, åndelig talt, og vi er vanføre og kan ikke gå på våre føtter.

Etter Sauls død levde Mefiboset langt borte fra Jerusalem – i ørkenen. Slik er det også med synderen, – han rømmer bort vil glemme Gud. Men takket være Jesus! – han har brakt oss nær, like inn til Guds hjerte, slik David brakte Mefiboset like inn i kongens slott i Jerusalem.

Da Mefiboset kom inn til David kastet han seg med ansiktet mot jorden i frykt for den mektige kongen som hadde hans liv i sine hender. Så ser vi at David kaller ham ved navn. Tenk, slik kaller Jesus oss – den gode hyrde nevner sauene sine ved navn. Så forkynner David til denne skrekkslagne mannen: ”Vær ikke redd! Jeg vil gjøre vel mot deg for din far Jonatans skyld… ” (v.7). ”Frykt ikke, du lille hjord! For det har behaget deres Far å gi dere riket,” sier Jesus i Luk 12:32. Så får Mefiboset plass ved kongens bord – slik også for oss. Jesus har brakt oss til sitt bord.

Mefiboset bodde i ørkenen – uten mulighet for å livberge seg. Fra dette elendige liv fikk Mefiboset komme til kongens palass. Og du og jeg kan synge med salmisten i Salme 23:2: ”Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.” Vi har fått en vidunderlig lønn for Jesu skyld, vi har fått flytte til Jerusalem i åndelig forstand.

Jerusalem betyr ”fredens borg”. Tenk at Davids fiende får bli som sønn i huset for Jonatans skyld. Og du får være et Guds barn og ansett som sønn i huset for Jesu skyld – for Jesu skyld har vi fått barnekår.

Mefiboset kunne ikke gå, han var lam og måtte bæres. Slik er også vår vandring, vi er haltende og vanføre. Men vår rettferdighet står fast. Det er godt å være ved kongens bord for en som er vanfør og som ingenting selv kan gjøre for sin frelse.

”Hva er din tjener, at du lar ditt øye falle på en død hund som meg?” sier Mefiboset i v.8 På samme måten er det med meg. Jeg er også en død hund som han. Jeg har ikke annet håp enn å kaste meg i Jesu armer. Og så har jeg fått høre det igjen og igjen av Jesus at ”min nåde er nok for deg”. En evangelisk kristen har alt sitt håp i Kristus. Hos ham finner vi alt det vi selv mangler.

Tenk enda forkynnes dette budskap til oss. Det vil vi takke Jesus for.»