Kristus – vår yppersteprest
Av evangelist Eusebio Alvis, Peru
«Nå hadde jo også den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten, og den hadde sin jordiske helligdom. (…) Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det telt som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender – det vil si: som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.
Heb 9:1,11-12
Israels helligdom, Tabernaklet, var oppdelt i det helligste og det aller helligste. I det helligeste var det forskjellige ting knyttet til offertjenesten. I det aller helligste gikk ypperstepresten bare inn en gang i året – på den store forsoningsdagen og gjorde soning for seg selv og folket. I den nye pakt har vi fått det alminnelige prestedømme der vi alle har adgang til Faderen.
Ypperstepresten kunne ikke gå inn i det aller helligste uten blod, og han tjente bare en viss tid. Når han døde, ble det utnevnt en ny. Gud hadde satt inn Aron som yppersteprest og leder for offertjenesten. Aron skulle gå inn en gang om året å sprenge blod på nådestolen. Dette blod kom fra dyrene, og var ikke en fullkommen tjeneste.
Et himmelske kongedømme
Jesus er kongenes konge, og herrenes herre. Han er profet, og den virkelige yppersteprest. Da Jesus kom, ser vi vår sanne yppersteprest. Da Jesus mettet de 5000, ønsket folket å innsette ham som konge som kunne gi dem jordisk velstand. Men Jesu kongedømme er fra himmelen, og det er åndelig.
Hans sanne kirke på jord, er hans kongedømme og Jesus er konge fra evighet til evighet. I Bibelen står det om store og små profeter som ved guddommelig inspirasjon gav oss Guds ord. Men Jesus trenger ingen guddommelig inspirasjon. Da Jesus ble menneske ble Ordet kjød.
Om Jesus leser vi i Heb 7:28: «For loven innsetter skrøpelige mennesker som yppersteprester. Men edens ord, som kom etter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet.»
Og i Heb Heb 5:9-10: «Da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham, og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis.»
Da ser vi brødre, at Jesus er selve oppfyllelsen og soningen for våre synder og en evig og uforanderlig yppersteprest For Kristus ikke «gikk inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld.» (Heb 9:24)
Betalte med sitt eget blod
For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.» (Heb 10:12-14)
Vår Herre Jesus gikk inn med sitt blod. Bibelen forteller at Jesus er uten synd. Alle vi andre er syndere, men han er den eneste som ikke hadde syndet. Nå ble han ofret en gang for alle. Det var Jesus Kristus, han som er evig Gud som ble ofret. Han utøste sitt blod for deg og meg.
Om du hadde hatt en million dollar, eller hadde jobbet et helt liv for det, så kunne du ikke betale for deg. Vår skyld er langt større. Den er ubetalelig med jordiske penger. Sølv eller gull betyr intet – det er som støv for ham. Om du hadde hatt all jordisk rikdom så kunne du ikke løse ut en eneste synder. Du ville aldri makte å gjøre Gud tilfreds. Hvorfor? Fordi alt vårt og alt i denne verden er besmittet med synd.
Loven forkynner hvordan Gud er og viser oss vår synd. Gjennom loven får vi møte Guds vrede, fordi vi er syndere. Derfor måtte vi frelses ved et guddommelig og rettferdig menneske. Jesus var et slikt menneske. Da Jesus ble født inn i vår slekt, ble han den annen Adam, et rettferdig menneske og stamfar for en ny slekt.
«Også dere var døde ved deres overtredelser og uomskårne kjød. Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre overtredelser. Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.» (Kol 2:9-14)
Venner! Da Jesus døde på korset, betalte han med sitt dyrebare blod. Som vår yppersteprest gikk han inn i det aller helligste med sitt eget blod.
En åpen adgang
«Og se, forhenget i templet revnet i to, ovenfra og ned. Og jorden skalv, og klippene revnet. Gravene åpnet seg, og mange av de hensovede helliges legemer stod opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene, og kom inn i den hellige stad og viste seg for mange.» (Matt 27:51-53)
Da Jesus døde, revnet forhenget i templet. I det aller helligste var det bare ypperstepresten som kunne gå inn en gang om året. Alle andre prester døde om de gikk inn der. Jesus åpnet det aller helligste for oss. Jesus er det Guds lam som tar bort all verdens synd. – Se der Guds Lam som bærer verdens synd! (Joh 1:29)
Den som kjenner Jesus som sin personlige frelser, har fått en åpen adgang til Faderen fordi Jesus er vår yppersteprest. I troen på Kristus, er vi innpodet i ham. Vi er blitt Abrahams sanne barn og del av et folk som strekker seg over den hele jord.
Jesus åpnet opp, og det er ingen hindring for deg og meg å gå inn i det aller helligste. Guds ord sier i Rom 5:1-2: «Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet.»
«For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd.» Ef 2:18
Denne adgang er ikke knyttet til våre følelser som svinger. Noen er langt oppe, andre er deprimert, men vår frelsesvisshet er i Guds ord. Denne store sikkerhet har Gud gitt oss i Jesus. Derfor kan vi frimodig gå frem for Gud, fordi dette står fast i Guds eget ord.
Går i forbønn for oss
Jesus døde og ble gravlagt. Jesus stod opp og satte seg ved Faderens høyre hånd. Har han glemt oss? Nei, han går i forbønn for oss til evig tid. Det er ikke Jesus det står på.
Men våre fiender – djevelen, verden og vårt eget kjød lever vi sammen med hver eneste dag. Selv om frelsen står fast til evig tid, så har vi disse fiendene som vil frarøve oss frelsen.
Herren leder sine barn, og det gir oss trygghet. Han vil ikke slippe. Hans uforskyldte nåde er evig. Vi kan stole på det han har sagt.
«For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.» (Heb 4:15)
«For en slik yppersteprest var det vi måtte ha – hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene, en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære fram offer, først for sine egne synder og deretter for folkets.» Heb 7:26f
Tenk at Jesus, han som er hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene, har medynkt med oss! Jesus vet hva det vil si å være menneske i denne verden. Hans ønske er at ingen av oss går fortapt. Måtte ikke det skje for noen av oss!
Et evig liv
«La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.» (Joh 14:1-3)
Går det an å få sagt det klarere? Han har gitt oss et løfte. Han har gjort i stand et himmelsk hjem, og når han kommer skal han hente oss hjem. Dette er gledelig!
Jeg begynner å få grått hår. Livet kan være hardt, men dette livet som her omtales er evig. Selv om fasaden min blir gammel så fornyes jeg for Herren hver dag. Det er et sted gjort i stand for meg – der er det evig glede. Men for en ulykke for den som ikke får være med dit!
Fritt etter bibeltime på bibelkurs i Arequipa fredag 11. april. Oversatt og bearbeidet ved JE og DRL
|
Sist oppdatert: www.nll. no |