|
Du må fødes på ny, har Jesus sagt.
Den sak står urokkelig fast.
Uten gjenfødelse går du fortapt.
Derfor har saken slik hast.
Den naturlige fødsel er kun av kjød.
Og dermed et virke i synd.
Kjød føder kjød, av det følger død,
Mennesker sunket i dynd.
Når Ånden deg møter, et verk det er
Som er virket av Herren Gud.
For Ånden vitner om Jesus, kjær.
Han kommer med livsens bud.
Men skal dette Åndens verk kunne skje,
du først må deg selv få kjenne.
Fryktelig er det, seg selv å se;
Se synden i hjertet en brenne.
Når loven taler, da går du fortapt,
Og dømt av Herren du står.
Du er jo imot det Han har sagt.
Du intet av eget formår.
|
For slike blir Jesus en virkelig trøst,
Ei annet kan mette din trang.
Fra lovens dom er du blitt forløst,
Du synger den nye sang.
Ved Jesu blod, til Gud er du kjøpt.
Takk Ham for frelsen nå!
Med Åndens dåp er du nå blitt døpt.
I Jesus er alt å få!
Din fødsel er altså et Åndens verk,
Og ikke en gjerning av kjød.
Nå har du blitt i Herren sterk,
Frelst i fra dom og død.
Barnerett har du i Jesus fått;
Godkjent den er av Gud.
Av nåde lever du fritt og godt.
Med framtid i evighet ut.
|
