Religiøsitet og liv i Gud (3)
Av Johannes Daasvand (1884-1955)
Frigjørelse og bevarelse
Her tenker vi særlig på den subjektive siden ved frigjørelsen, frelsen i Kristus tilegnet og mottatt i tro.
Grunnlaget for den enkeltes frigjørelse er Jesu Kristi forsoningsdød på Golgata.
Noen ord fra Skriften om dette:
«Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss.» (Gal 3:13)
«…dere ble kjøpt fri … med Kristi dyrebare blod.» (1Pet 1:18-19)
«Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.» (Rom 8:1-2)
En sann kristen har vært fremstilt for høyesterett, erkjent seg skyldig og fortapt og mottatt frihetsbrevet, underskrevet med Jesu blod.
Frikjent av den høyeste domsstol! Ja, ennå mer:
«Dommeren selv for den dødsdømte døde.»
«Jeg ser mitt skyldebrev Til korset naglet blev, Og i din grav i haven Der er min synd begraven.»
Den som har opplevd dette, han er virkelig fri!
Hvordan skal en kristen bli bevart i denne velsignede frihet?
Det er av største betydning å få et greit og enkelt svar på dette spørsmål.
«Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.» (Gal 5:1)
Det er en sørgelig kjensgjerning at mange som engang var frigjorte og lykkelige kristne, som vitnet frimodig og varmt om sin frelser, ikke lenger er i barneflokken.
Noen er kommet inn under Sinai i åndelig trelldom. De har tapt sin frelsesfryd, og «sukker» mot de levende kristne.
Andre har havnet i åpenbar verdslighet, til sorg for de troende og til ubotelig skade for dem selv.
Hvordan skal vi bli bevart frigjorte og lykkelige?
Jeg ser bare en måte, og den vil jeg gjerne nevne:
Bevar en følsom ånd i ditt indre, og Gud skal selv bevare deg i Kristi frihet.
Så lenge du og jeg er følsomme overfor synd, trenger vi alltid en hel frelser. Så lenge vi er følsomme for Helligåndens tukt og trøst, vil den samme Ånd også bevare oss i en stadig indre forbindelse med Jesus.
David var en gang så følsom at han bittert angret at han hadde skåret fliken av Sauls kappe. (1Sam 24:6) Da var han en fri og lykkelig mann, tross forfølgelse i det ytre.
I en senere periode i hans liv finner vi ham så ufølsom at Herren måtte sende profeten Natan og ruske kraftig i ham før han våknet. (2Sam 12:7) Da var han en ufri, ulykkelig mann, tross sin høye stilling som landets konge.
En øm, våken og følsom ånd går alltid parallelt med hjertets hvile i Kristus.
Mister vi som kristne denne hellige årvåkenhet, blir snart vår tale om frigjørelse bare tomt snakk.
Vi står igjen med teorien, men hjertets opplevelse er opphørt.
Synden er ikke lenger syndig i sin fineste rot, og hvor synden ikke lenger er syndig, er talen om nåde meningsløs.
En troende kvinne som jeg kjente godt, lå for døden. Hennes slektninger sitter omkring sykesengen. Plutselig hører de den syke rope: «Huff!»
«Hva er det?» sa datteren.
«Å, tenk at jeg som er så nær himlen enda skal kjenne syndige tanker!»
Hun eide den følsomme ånd og den sanne frihet i Kristus like til det siste.
Kjenner du noe til dette?
Utilfreds med alt ditt, men tilfreds med Kristus!
Fattig i deg selv, men rik i ham. Dyp smerte over deg selv og andre, men fri og glad i forvissningen om at du er en himmelbåren sjel, frigjort i Lammets blod, med barnerett og arverett hos Gud!
En frigjort kristen er en bevende kristen.
Om du ikke eier denne bevende, følsomme ånd, da er du glidd ut av den sanne frihet i Kristus.
Gud gi oss nåde til å bevare en øm, følsom ånd! Da skal ordet om blodet aldri tape sin klang for vårt indre øre.
Vi skal bevares i friheten, i Jesus.
Hvordan skal en synder bli virkelig fri?
Noen ord til deg som ennå ikke er en kristen, men som går med slike tanker: «Å, om jeg bare visste hvordan jeg skal bære meg ad for å bli det!»
«Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere,» sier Jesus i Joh 8:32.
Sannheten, den rene ublandede sannhet er denne at
du er en fortapt synder.
Enten du er religiøs eller ikke, enten du er kirkegjenger eller fengselsfugl, en synder er du i ordets dypeste forstand, nemlig en hjertesynder.
Vil du erkjenne det?
Du føler det ikke? Det forandrer ikke saken. Om en mann har tuberkolose, da bærer han på en dødelig sykdom enten han føler det eller ikke.
Flere slags gift har den virkning at vedkommende ikke føler smerte når den har blandet seg med blodet. Han dør i en følelse av velvære.
Det skulle ikke være slik med deg?
Vantroen er en forferdelig sløvende og visselig drepende gift.
Vet du at du har syndet?
«Du har bare trettet meg med dine synder, og voldt meg møye med dine misgjerninger,» sier Herren. (Jes 43:24)
Er du enig med ham?
Jeg tror du er.
Nå et annet spørsmål:
Hvem var det Kristus kom for å løse og frikjøpe?
Hvem var det han gav sitt liv for på Golgata? Og for hvem var det han ropte «Det er fullbrakt»?
For syndere.
Tror du det i ditt hjerte, da er du fri.
Må Den Hellige Ånd få gjøre denne sannhet levende for deg, at det var deg han døde for! Det var deg han kjøpte fri med sitt eget blod. Deg, just deg!
For meg brast hans elskende hjerte!
Å tenk det var allting for meg.
Da løsner lenkene, og din sjel jubler ut: «Nå er min trelldom endt; Jesus er min!»
***
Da den amerikanske borgerkrig var slutt, og nordstatene hadde seiret, ble det utropt alminnelig frihet for alle slaver i alle stater. De som trodde budskapet og gjorde bruk av de rettigheter frihetsbudskapet brakte dem, de ble frie og glade.
Tro frihetsbudskapet fra Gud i dag! Vil du?
Den som Sønnen får frigjøre, han er virkelig fri! (Joh 8:36)
Fra heftet «Frigjørelse» av Johannes Daasvand, Trondhjem 1916. Denne artikkel er den tredje av en serie på tre. De to forrige stod i nr. 2/03 og 4/03. Artikkelen er gitt en forsiktig språklig revisjon.
|
Sist oppdatert: www.nll. no |