Ikke plaster, men operasjon
Fredrik Wisløff (1904-1986)
«Menneskene har fått nok av plaster og medisin. Det som der nå trenges til, er operasjon.»
Således er der blitt sagt.
Guds nåde kan mottas forgjeves, sier skriften (Kor 6:1). Og livet sier oss det samme.
Guds nåde kan bli en kappe, hvorunder man stadig skjuler uoppgjort synd.
Hver gang Sannhetens Ånd vil vise mennesket dets fusk og vil trekke synden frem i lyset, bedøver man seg i nåden som i en slags narkose og døser derved bort fra sannheten om den virkelige sjelstilstand.
Den onde samvittighet virker som en byll som ikke er skåret; men i stedet for å skjære byllen og få materien ut, tar man bare et nytt nådens plaster på såret.
Men her var det ikke plaster der trengtes til, men operasjon.
«For trang er den port, og smal er den vei som fører til livet,» sier Jesus (Matt 7:14).
Den synd som skal renses i Jesu blod, må frem i lyset.
«Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten.» (1Joh 1:6).
Jesus krever et brudd med det gamle liv. Den som ville følge etter ham måtte forlate alt. (Mark 10:21) Han stilte menneskene overfor et absolutt valg. For enhver Jesu etterfølger gjaldt et enten eller. (Mat 6:24) Den som ville eie den kostelige perle, måtte selge alt. (Matt 13:46)
Derfor stillet Jesus det absolutte krav om omvendelse. «Uten at dere omvender dere, kommer dere ikke inn i himlenes rike.» (Matt 18:3)
Å omvende seg vil si det samme som å vende seg om. Det man før hadde ansiktet imot, vender man ved omvendelsen ryggen til, – og vender sine øyne mot Jesus Kristus og hans rike.
Omvendelsen er ikke bare et pluss, det er også et minus. Det gamle liv med dets syndige eller verdslige interesser er forbi. Hele mitt liv får en ny front, en ny innstilling.
Men er dette nåde da?
Ja, dette er nåde.
Det er nåden som gjør den port, som fører til livet, trang. For den som skal motta nåde må gjøre seg liten og bøye sin stolte nakke. Den som ikke er ydmyget og nådehungrig kommer ikke inn gjennom den trange port. «For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det.» (Luk 13:24)
Men det er også en nåde, at porten er trang. Det som en synder ikke får med seg inn gjennom porten, er det en nåde å bli fri for. Nettopp fordi porten er trang, opplever den som går igjennom den at hans sjel frigjøres.
Nåden er ikke plaster, men operasjon. Vel volder en operasjon smerte, undertiden stor smerte; men ved en operasjon skjæres det syke og dårlige bort, og sjelen blir leget.
Et plaster på en verkende byll bringer ingen legedom, og den smerte byllen volder kan bli langvarig og hard.
Hvis en liten gutt har fått en flis i fingeren, lar ikke mor ham gå med flisen selv om det gjør vondt å få ta den ut og gutten ber om å få slippe det. Blir flisen sittende i fingeren vil smerten bli mye verre, og gutten kan ta skade. Det er mors kjærlighet som gjør at flisen tas ut, selv om det gjør ondt.
Det er Guds kjærlighet til en synder, som gjør at han kaller synderen frem i lyset og viser ham det onde. Gud kaller til oppgjør. Men ved dette oppgjør skjenker Gud synderen full tilgivelse og meddeler ham kraft til seier.
«Kom og la oss gå i rette med hverandre; … om dine synder er som purpur, skal de bli hvite som snø.» (Jes 1:18)
Det ligger i nådens art og vesen, at den kaller synderen frem i lyset. Nåden er Guds kjærlighet i praksis. Kjærligheten ønsker åpenhet; når synderen skal åpne seg for sin frelser, må han tale ut, også om sin synd.
Også sett fra denne side, viser det seg hvor nødvendig det er, at et menneske erkjenner sin synd. Der hvor syndserkjennelsen er sann og følt, vil også et ærlig syndeoppgjør finne sted. Og ved et slikt oppgjør blir der ikke levnet plass for svik og skjult synd. Når alt er ført frem i lyset, kommer også alt inn under blodet.
«Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (Joh 1:9)
Fra boken «Uforskyldt» av Fredrik Wisløff. Trykt i København 1940. Fra dansk ved TÅ.
|
Sist oppdatert: www.nll. no |