Døden er oppslukt til seier
Av Per Bergene Holm
Men det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Heller ikke skal forgjengelighet arve uforgjengelighet. Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i ett nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ord oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.
1Kor 15:50-58
Tekstavsnittet vårt er hentet ut av en sammenheng der apostelen Paulus taler om de troendes legemlige oppstandelse.
Han understreker først at kjøtt og blod ikke kan arve Guds rike. Vårt naturlige menneske kan ikke frelses og berges, men går mot døden, enten gjennom at vi legges i grav eller gjennom at vi ved Jesu gjenkomst forvandles og blir ikledd uforgjengelighet.
Vårt naturlige menneske står nemlig under Guds dom. Det gjelder selvfølgelig ikke bare vårt ytre legeme, men først og fremst vår syndige og onde natur som utfolder seg gjennom legemet, og som har sin rot i vårt hjerte. Det vi er av naturen skal ikke arve Guds rike. Det er derfor Guds ord taler om nødvendigheten av en ny fødsel. Det er bare det nye livet som er født av Gud som skal arve Guds rike. Dette nye livet har vi inneni oss ved troen på Jesus allerede her og nå, og en dag skal også vårt ytre menneske forvandles og herliggjøres. Det er vårt salige håp.
Men la oss til å begynne med understreke at det ikke er vårt gamle menneske som skal oppleve dette og bli frelst. Kjødet kan ikke og skal ikke berges. Det er og blir uforbederlig og står under Guds ugjenkallelige dom.
Det var jo derfor Jesus måtte dø. Når han tok på seg ditt og mitt kjød og møtte Gud i vårt sted, så kunne intet berge ham. Da ble han fordømt og forbannet av den hellige Guds vrede. Intet sted ser du dommen over ditt og mitt kjød som på Jesu Kristi kors. Der ser du hva Gud mener om deg og meg, og om ditt og mitt liv. Det er under forbannelsen, under dommen, fordømt til undergang og død.
Guds nåde og syndenes forlatelse betyr ikke at Gud aksepterer deg og meg slik vi er, at kjødet blir berget unna dommen. Nei, synden er og blir synd, også etter Jesu soningsdød, og kjødet er og blir kjød, og det skal ikke arve Guds rike, men er fordømt.
Gud kan og vil aldri akseptere oss i vår naturlige tilstand eller ta bort dommen over ditt og mitt kjød. Men Jesu død innebærer at Jesus tok dommen på seg, slik at du kunne fritas for å utstå dommen selv og sone den med ditt eget liv. Gud lot en stedfortreder, sin egen Sønn, bære straffen og sone synden.
Og innebærer ikke min tilflukt til Jesus at jeg søker frelse fra mitt syndige kjød, men vil jeg forbli i mitt syndige kjød og berge det, så har jeg ikke del i Jesu Kristi kors og syndenes forlatelse. Vil jeg ikke gå inn under dommen over kjødet mitt og søke frelse fra min synd, så er og blir jeg utenfor Guds rike. Jeg må bli født på ny og få et nytt liv for å se Guds rike.
Vil du hos Jesus søke å bli godtatt i din naturlige tilstand, så blir du ikke frelst. Å følge Jesus innebærer å gå inn under Guds dom med sitt liv. Men det er nettopp denne dommen mange ikke vil gå inn under. De kjemper med nebb og klør for å berge sitt liv. De vil være kristne, de vil følge Jesus, men de vil ikke vite av korset. De vil gjerne lære av Jesus å bli hellige og gode, de vil gjerne at Jesus skal tilgi dem deres mangler, men de vil ikke miste sitt liv. De søker å berge sitt liv, vinne anerkjennelse og aksept for seg og sitt.
Men å følge Jesus innebærer å miste seg selv, å fornekte seg selv, å dø bort fra seg selv. Alt mitt hører hjemme på Jesu kors, under dommen. Det skal ikke forsvares, pyntes på eller berges, men det skal overgis til dom og død. Det er fordømt og skal forbli fordømt. Vil jeg leve i kjødet, så skal jeg ikke arve Guds rike.
Men nå er det ett sted i tilværelsen hvor mitt fordømte kjød allerede har fått sin dom, og det er på Jesu Kristi kors. Dit skal jeg få gå med kjødet mitt, ikke for å berge det, men for å bli av med det. Der fikk det sin død, der ble det tilintetgjort sammen med Jesus og der skal jeg få legge det av. Og så skal jeg i Jesus få tro meg frelst fra det alt sammen, fordi det ble fordømt i ham, i hans død. Så er det ute med meg og alt mitt. Det skal jeg ikke berge, men det skal jeg få fornekte, dvs akte som noe jeg er alldeles ferdig med og fremmed for, noe jeg overhodet ikke lenger vedkjenner meg som mitt. Og så skal jeg få akte meg som levende for Gud i Kristus Jesus. Han er min ros og min ære, han er min rettferdighet. Jeg er død med ham fra alt mitt, og så skal jeg få akte meg levende for Gud i ham. Og i ham er det ingen synd, i ham er det ingen lovens fordømmelse, og i ham er jeg frelst fra døden, for han har utstått den en gang for alle og døden har ikke lenger noen makt over ham.
Du som hører Jesus til, har del med Jesus. Det er hele grunnen under din salige stilling.
Da Jesus døde, da døde du. Slik taler Skriften om den troende. Jesus tok alt ditt på seg, for at du skulle få leve, ikke i kraft av ditt, men i kraft av ham. Han vil være ditt liv, han vil gjelde i ditt sted. Det skal du få regne med, du som tror på Jesus.
Du lever ikke lenger selv, for ditt liv tok Jesus med seg på korset og i graven. Kristus er ditt liv, og du lever ved ham. Alt du er for Gud, det er du i ham. Du er oppreist med ham til rettferdiggjørelse for Gud. Han gjelder for deg i himmelen. Derfor er du hellig og ren, uten plett eller rynke. Du er satt i himmelen med ham. For du har del med Jesus, han gjelder i ditt sted og alt det som gjelder ham, det gjelder deg.
Slik skal du få regne, for slik regner Gud. Har Jesus tatt på seg din sak, slik at hans død er din død, så er også hans oppstandelse din oppstandelse, så er hans rettferdiggjørelse din rettferdiggjørelse, så er hans barnekår ditt barnekår, så er hans himmelfart, din himmelfart. For han har tatt på seg å føre din sak, han har gjort seg til ett med deg, for at du skal være ett med ham.
Du har oppstått med ham fra graven og lever for Gud i himmelen. Men, og det må du legge deg på sinne: Dette føler du ikke eller ser du ikke med dine naturlige øyne, din stilling i himmelen erfarer du ikke, det er noe du må tro fordi Guds ord forkynner det.
Men en dag skal du til fulle få erfare hva du har fått del i ved Jesus. Det du her i tiden trodde, det skal bli virkelighet. Om du skal oppleve sykdom og lidelse og en dag måtte dø og legges i grav, så er ikke døden det siste. Du skal få oppleve at det er utganger fra døden for den som tror på Jesus. For en dag skal basunen lyde og Jesus kommer igjen i sin kraft og herlighet, og da skal alle de som hører ham til først oppstå, og de skal oppstå uforgjengelige, til livets oppstandelse. Da skal du få et nytt og herliggjort legeme, fri for alle syndens og dødens merker. Da er døden for evig oppslukt til seier.
Vi merkes av døden mer og mer som livet skrider fram. For et ugjenfødt menneske er det et varsel om den evige død og dom. Hvor mye det enn har av liv og rikdom i denne verden og opplever lykke og gode dager, så går det ugjenkallelig mot døden.
Og det menneske som ikke har noe annet enn sitt eget liv, sin rikdom – om den består i materiell rikdom eller egen rettferdighet og fromhet – kan ikke berge sitt liv ved noe av dette.
Der synden er borte, der er også døden uten brodd, uten kraft til å fordømme. Men har du den minste synd på samvittigheten, midt i all din fromhet og gudelighet, så går du mot døden. For dødens brodd er synden. Der hvor det er synd, der har døden fortsatt sin fulle kraft.
Den minste synd gir døden sin fulle kraft tilbake. Så vil du unnslippe dødens dom, så må du være syndfri og fullkommen.
Og det som gir selv den minste synd en slik kraft til å fordømme er Guds hellige lov. Syndens kraft er loven. For loven sier at den som ikke blir ved i holde alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det, han er forbannet. Loven forkynner hva Gud krever av den som vil vinne anerkjennelse og aksept hos ham. Og da kreves intet mindre enn fullkommenhet. Vil du bli frelst i kraft av noe hos deg selv, så se til at du er fullkommen. Det nytter ikke med noe mindre enn det. Loven gir selv den minste synd kraft til å fordømme deg, og ved synden får døden igjen sin makt over deg.
Men nå har Jesus båret hele lovens forbannelse og sonet all din synd og brøde. Han har utstått døden som syndens lønn. Og han holder fullkomment mål etter loven. Han eier lovens livsrett. Derfor har døden mistet sin brodd i Jesus, for i ham er synden sonet og lovens krav oppfylt. Det skal du få regne med. Har du del med Jesus, er det ingen lov som fordømmer deg, så tilregnes det deg ingen synd, og så kan ingen død ramme deg. I ham er døden oppslukt til seier.
Og da har du del i det evige liv. Du lever for Gud i Kristus Jesus, og skal aldri i evighet dø. Det som går mot døden i en kristens liv er det gamle menneske og det ytre legeme som bærer merker av synden. Det indre menneske derimot, det fornyes dag for dag, det dør ikke og skal aldri i evighet dø. Døden skal derimot for evig fri meg fra mitt syndige kjød og det dødens legeme som jeg bærer på. Apostelen Paulus taler om dette i 2Kor 4:14-18.
Nå er det en smerte og en lidelse som følger med nedbrytningen av vårt jordiske telt. På samme måte følger det smerte og kamp med å overgi det gamle menneske til død. Du må ikke regne med noe annet. Det koster å la selvlivet dø, for vi er så knyttet til det. Vi vil så gjerne berge det, og det koster å bli avkledd, det gjelder både vårt syndige kjød og vårt ytre legeme.
Men se da på hva du blir fri, hva du blir avkledd. Det er alt som hører døden til, det er det som fordømmer deg og binder deg til døden som du blir fridd fra fra, for at du skal ha ditt liv i Jesus og del i den himmelske herlighet.
Derfor er det så om å gjøre at du fester ditt blikk på Jesus, på hva du eier i ham, på det hjemland du har i himmelen, hva du har i vente. ”La ditt sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.” ”Død dine jordiske lemmer: utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse. På grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn.”
Du må ikke leve etter det gamle menneske, slik at du får ditt liv i denne verden og i det som hører kjødet til. For kjødet hører døden og dommen til, og har du ditt liv i det, så er du også død i synder og overtredelser her og nå. Da vil døden bare stadfeste din stilling. I Jesus finnes det frelse fra synden og kjødet. Derfor må du fly til ham med din synd og ditt kjød. Ta din tilflukt til syndenes forlatelse og bli fri syndelivet. For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.
Men du som hører Jesus til, du er gjort levende med Kristus, du som var død ved dine overtredelser. Du er skapt i Kristus Jesus til et ganske annet liv, skapt til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdig for at du skal vandre i dem.
Du som lever i troen på Jesus, er født på ny og har fått et nytt liv i ditt indre ved Den Hellige Ånd som bor i deg. Dette livet er av Gud, av himmelen. Og det er pantet på at du hører himmelen til. Det vitner om at du er himmelborger, at du er en fremmed og en utlending på jorda, fordi du har ditt hjemland i himmelen. Dette livet skal du la utfolde seg i deg.
Dette livet står ikke under lovens dom og trussel, for dette er et nådeliv som du har fått av nåde og som du lever av nåde.
Lev dette nye livet, la det få makt hos deg, slik at du gjør ditt kall og din utvelgelse fast.
|
Sist oppdatert: www.nll. no |