Til gammel og ung
Av Gunnar Nilsson, Sverige
I vår tid er det spesielt vanskelig å være ung. I en tid hvor ikke vekkelsens ånd er levende i kristenheten, blir det i stedet slik at det er mer om å gjøre i det ytre å beholde ungdommen innen kristenhetens ramme i forsamlingen – enn at det skal skje vekkelse i hjertene. I tillegg kommer søvnens blindhet. Da blir det slik at en får mange klapp på skuldra bare en viser seg på møte i kirke og bedehus.
«– Det er så gildt med dere ungdommer her!»
Men hvordan det står til i hjertet, det synes man ikke å bry seg om. Imidlertid holder man fram at vi har en nådig Gud, at Gud er forsonet og alt slikt. Slik tegner man et bilde av oss selv som virkelig evangeliske, og da er det ikke så farlig med mitt syndeliv. Jesus har jo gjort alt for oss og brakt oss forsoning. Når vi så bekjenner våre synder, har vi gjort vårt og så får Herren gjøre sitt – og slik fortsetter det.
Hva er dette? Det er den gamle Adam som syr nye lapper av ukrympet tøy på det gamle klesplagget etter hvert som det revner. (Mark 2:21) Men kilden, roten til alt – det onde og vantro hjertet, det beholder jeg for meg selv.
Nå var kanskje dette en ufin beskrivelse av situasjonen, men saken er den at foreldre og predikanter vil tro det beste om deg som er ung, og de kan aldri tenke seg at du er uten liv i Gud. Du ser jo så fin ut på bedehuset, og du vil sikkert være Guds barn.
«Du har satt våre misgjerninger for ditt ansikt, vår skjulte synd i ditt åsyns lys.» (Sal 90:8)
Tror du Gud er fornøyd? Tror du at du er frelst fordi du bekjenner din synd og går på bedehuset? Tor du at du er frelst fordi du har bestemt deg for å være en kristen? Da har du i så fall bedradd deg selv.
Det kommer ikke til å mangle mennesker i helvete som har sittet på bedehuset. De har bekjent sine synder, de kunne alt om forsoningen – at Jesu blod renser fra all synd. Men hvor ble det av den nye fødsel som Jesus taler om? At hjertet må fødes på nytt og renses fra de hemmelige syndene? Har du hemmelige synder? Slike som du har skjult til og med for kamerater eller ektefelle?
Vi bekjenner synden og vil gjerne bli befridd fra synder som er til ulempe for oss, men hvordan er det med dem du elsker og vil nyte? Tror du Gud tåler synd, at du holder tilbake noe. Akan tok av det bannlyste. Han gikk fortapt selv om han klarte å skjule synden for mennesker. (Josva 7)
Det er imidlertid ikke slike hemmelige synder det er tale om her. Her er det tale om dem som er hemmelige også for deg selv. Da Saulus var på veg til Damskus, hadde han en helt ren samvittighet. Han gjorde ingen bevisste synder, og ville i alt tjene Gud.
Men der på veien møtte han Guds åsyns lys, Jesus, og da ble han blind. Har du blitt blind? For når Guds åsyns lys møter oss, lyser det over oss så vi ser at vi ikke er frelst, selv om vi kan alt om frelsen. Vi ser at vi er fortapt, at der finnes hemmelige synder i vårt ugjenfødte hjerte.
Hva slangs synder er det? Det er de som bare Guds ansikts lys, Jesus, kan åpenbare. Det er kjærlighet til verden, hovmod og vantro! Dette at du tross din kristne bekjennelse elsker verden mer enn Gud. Her ligger årsaken til hjertets hemmelige syndeliv.
Du lever kanskje som Paulus, helt etter Guds lov, så godt du kan i alle fall. Men hvordan er ditt hjerte? Er det bundet til verden?
Peter visste ikke at hans hjerte var bundet til denne verden kvelden før korsfestelsen. Han bedyret at han elsket Jesus mer enn alle. Han skulle aldri forlate ham, selv om alle andre gjorde det. Tenk, så feil han tok! De hemmelige syndene var ennå ikke åpenbart for ham. Men det ble de i sannhet da den oppstandne kom til disiplene og straffet dem for deres vantro. Det var Guds åsyns lys, og han åndet sin Ånd inn i deres hjerter. Har han gjort det i ditt?
Jeg spør ikke om du vil være et Guds barn. Jeg spør ikke om du bekjenner dine synder. Jeg spør ikke om du har din gang på bedehuset, leser i din bibel hver dag, eller kanskje er aktivt med i misjonen og alle tror at du er et sant Guds barn. Alt dette kan du ha og likevel komme til helvete.
Den som ikke er født på ny, kan ikke en gang se Guds rike, for det er et åndelig rike. Det består ikke av alle som går på møte i bedehuset eller i kirken om søndagen. Det består av dem som er født ovenfra, som ikke har født seg selv, og som ikke har en avgud i hjertet, men Guds Ånd.
Hvordan er en avgud? Den kan være nøyaktig som bibelens Gud. Det er bare én feil, du har laget den selv. Du har plukket den sammen i din egen tanke – ut fra Bibelen, og så tror du at du har Guds Ånd i ditt hjerte. Men Guds Ånd skaffer vi ikke selv til veie, ham får vi som gave i den nye fødsel. Det er intet vi kan gjøre, og der kommer vårt hovmod inn.
Vil jeg bekjenne i Guds åsyns lys når det går opp for meg hvordan jeg har det – at jeg behøver nåde, jeg som kanskje hele livet har villet være et Gud barn? Nå ser jeg at jeg ikke har vært det, for mitt hjerte har tilhørt denne verden. Jeg har hele tiden villet tilfredsstille meg selv – også i Guds forsamling. Min kristendom var min – ikke Guds gave.
Har Guds åsyns lys åpenbart dine hemmelige synder? Har du gått konkurs på din egen kristendom, den som er det store hinderet for å nå himmelen? Har du kommet til den stengte døra, som intet menneske kan åpne?
Tenk om det kunne bli slik at mange ungdommer og eldre i våre forsamlinger kunne miste sin tro – og så bli født ovenfra. Ja, da skulle også livet bli et annet. Det skulle bli glede og fred, ikke over denne verden og syndig fornøyelse, men over frelsen. Det skulle ikke bli et dobbeltliv – med ett ben i verden og ett i kristendommen.
Hvor er ditt hjerte? Salige er de rene av hjertet for de skal kalles Guds barn, – de som har fått et nytt hjerte i den nye fødsel, et nytt liv og blitt frelst.
Hvordan går det til? Jeg vet ikke hvordan det gikk til. Jeg vet bare at det var Han som gjorde det, og det var en virkelighet. Et nytt liv! Fred for et fredløst hjerte!
Fra bladet «Pietisten», nr 5/2003.
Fra svensk ved Ragnar Opstad