Syndens alvor
Av evangelist Eusebio Alvis, Peru
Hør, dere himler, og lytt til, du jord! For Herren taler: Barn har jeg oppfødd og fostret, men de har satt seg opp mot meg. En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe. Men Israel kjenner ingen ting, mitt folk har ikke forstått noe.
Jes 1:2-3
Slik begynner profeten Jesaia’s bok. Gud vitner mot sitt folk. Han kaller dem barn som har satt seg opp mot sin far.
Når barna er små underkaster de seg mor og far. Men når de blir store vil de stå på egne ben. Slik var det med Israel. De forlot Gud, sin far.
Tenk at slik er mennesket: Det setter seg opp mot Gud, sin skaper, som har gitt dem alt godt. Og i sin synd er de verre enn dyrene. Okse og esel er fornuftigere enn menneskene. Oksen kjenner sin eier og eselet sitt matfat.
Men mitt folk, sier Herren, kjenner ikke meg! Og det til tross for at de fremfor alle andre hadde fått Herrens ord og kjente hans vei og vilje. De kjente rett og rettferd (v.21) og ble til kjeltringer og ugudelige. Slik er syndefallet. Det er grusomt! Fra fotsåle til isse er det intet godt (v.6). Mennesket er fallent og det gir seg uttrykk i en katastrofe for Israel, de blir overgitt til sine fiender til ødeleggelse.
Her i Peru ser vi også at folk vender seg til avguder, og det er en ulykke for landet. Israel holdt sine høytider, men Herren sier han er trøtt av ofringene (v.11). Folket ligner Kain. Deres offer er ikke velbehagelig for Herren, for folket lever i synd (v.16-17). Synden ødelegger og bringer forbannelse. Dette gjelder oss, venner. Vi skal ikke adressere det til andre. Det gjelder vårt folk (*, vår by, vår familie (v.23). Det er fryktelig.
Vi har nettopp sett vår visepresident synde mot sitt folk, men kongressen, som skulle straffe ham, frikjenner ham. Vår høyeste myndighet vil ikke følge sannheten, men sitt eget hjerte.
Synden fører bare til elendighet. Bare evangeliet om Jesus kan forandre Peru og dets folk og ledere.
I stedet for fremgang, ser vi tilbakegang og fattigdommen brer om seg. Hvis våre ledere fikk møte Jesus ville det føre til velsignelse for landet. Men våre ledere er beskrevet i v.23 i dette kapitlet: «Dine førere er opprørere. De holder lag med tyver. Alle sammen elsker de bestikkelse og jager etter gaver. Den farløse hjelper de ikke til hans rett, og enkens sak tar de seg ikke av.»
Slik er det blant toppene i vårt land. De tjener formuer, men er ikke fornøyd og vil ha mer, mer… Slik er mammon; når han blir vår Gud, blir vi aldri fornøyde!
Kjære venner, la oss nøye oss med det vi har og være takknemlige. Vi lever i Herrens nåde og Skriften sier at den rettferdige av tro, skal leve. (Heb 10:38)
Men hvor stort at Herren kaller dette ugudelige folk til omvendelse (v.18-20). Gud forkastet ikke sitt folk, men kalte på det til frelse. Slik gjør han også med oss. Han kaller oss til frelse, igjen og igjen…
Du kan få komme til Jesus med all din ondskap, med all din synd.
Men mange, ja, de fleste, vil ikke innse sin synd. De trenger ingen frelser. Den Hellige Ånd må få vise folk deres synd. Ellers vil de aldri søke frelse.
Kjære venner, Herren må få tale til oss om vår synd. Vi er alle syndere. Verden er full av utilgitte syndere, men vi får tro at vi er tilgitte syndere. Og som syndere trenger vi Jesus hvert et øyeblikk. (1Joh 1:9) Vi lever i en evig takknemlighet til Herren.
Og tenk, – han er tålmodig med meg. Han har ikke kastet meg bort fra sitt åsyn. Jeg har ikke ord for hva han har gjort imot meg. Han er mitt eneste håp!
På min pilegrimsferd er han min eneste trøst og redning. Måtte Jesus få lege og bevare meg og oss til vi en dag står for hans trone i herlighet!
Bønn: «Vi er fattige, Herre, hjelpeløse, men du førte oss en dag til deg og ditt blod renser oss fra all synd og urettferdighet. Vi ber deg Herre, frels oss, vask bort vår synd, – vi trenger deg og ditt ord hver dag! Vi er privilegerte, Herre, som får leve med deg i vårt daglige liv. Styrk oss, Herre, med ditt ord. Se i nåde til hver enkelt av oss! Amen.»
Fritt ved JE etter Eusebio Alvis ved
morgenandakt på kontoret i Arequipa
3/12-2003.
(* Han løy om et utenomekteskapelig forhold
og bestikkelser til denne kvinnens familie.