Livets brød
Av evangelist Damián Heredia, Peru
Og da han steg i land, fikk han se mye folk. Han kjente inderlig medynk med dem og helbredet de syke blant dem. Men da det led mot kveld, kom disiplene til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen. Send derfor folket fra deg, så de kan dra bort i landsbyene og kjøpe seg mat! Jesus sa da til dem: De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat! Men de sa til ham: Vi har ikke her noe annet enn fem brød og to fisker. Da sa han: Bring dem hit til meg. Så bød han folket å sette seg ned i gresset, og han tok de fem brød og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket. Alle spiste og ble mette. Og de samlet opp stykkene som ble til overs – tolv kurver fulle. Men de som hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.
Matt 14:14-21
Døperen Johannes er nettopp død. Det var travle dager og Jesus søker hvile med sine disipler på et øde sted. Men folk skjønner hvor han skal, og før Jesus kommer fram, har en stor folkemasse samlet seg og venter på ham.
Noen bærer sine barn til Jesus, andre sine syke, atter andre kommer for høre Jesus tale til dem.
Felles for dem alle er at Jesus kjente inderlig medynk med dem. Slik er Jesus. Han var kommet til jord nettopp for deres skyld, og han ville gjerne tjene dem. Det lå ham på hjertet, slik det alltid ligger Jesus på hjertet å få komme syndere til hjelp!
Det var sent på dagen. Det begynte alt å bli mørkt, og stedet var øde. Mangel på mat gjorde situasjonen utrivelig.
Men Jesus var der!
Slik er det! – der Jesus er, er det liv og salighet, selv i en ørken! Og folket har hørt Herren tale og helbrede hele dagen. Det hadde vært så liflig og velsignet!
Så sier disiplene plutselig til Jesus: «Send folket fra deg, så de kan dra bort i landsbyene og kjøpe seg mat!»
Disiplene krevde av folket at de måtte gå og kjøpe seg mat. Men Jesus sier til dem: «De behøver ikke gå bort. Dere skal gi dem mat!»
Ser du dette? Disiplene råder folket til å gå å kjøpe. De ser ikke at Jesus, han som står der sammen med dem, kan gi dem alt de trenger.
Her er vi inne ved grunn-forskjellen mellom lov og evangelium. Loven krever betaling, men evangeliet gir alt.
Disiplene pekte på det folket måtte gjøre, men Jesus peker på det de skulle få.
Disiplene hører hva Jesus sier, men så begynner de å se på seg selv og hva de disponerer. De synes de har så lite. «Vi har ikke her noe annet enn fem brød og to fisker,» sier de, «men hva er det til så mange?»
De hadde med en kjempeforsamling å gjøre, men det de hadde å dele var så smått, så lite.
Og så kom de ikke i på at de hadde hele himmelens rikdom i sin midte!
Hva skal vi lære av dette?
Jo, det synes så smått det vi driver med, det som vi har å gi. Vi kjenner på hjelpeløshet og synes budskapet blir både tørt og fattigslig.
Men alt er mulig i Guds hånd. Det lille de hadde fikk de legge i Jesu hender. Måtte vi få gjøre det samme. I Jesu hender ble de to fiskene og de fem brødene til mat for tusener, og mer enn det. Det ble en overflod ingen kunne tenke seg!
Slik er forkynnelsen av evangeliet i vår munn. Vi er små og hjelpeløse, ja betydningsløse. Men vi går i Jesu navn, vi får legge det alt i hans hender! Han kan føre det til velsignelse!
Vi er helt avhengige av Jesus. Uten ham er vi intet. I ham har vi alt!
Og han er Livets brød! I ham har vi liv – ja, alt det vi trenger for himmel og jord! I hans hånd og ved hans Ånd, kan vårt budskap – evangeliet – bli til liv og overflod for mange!
Bønn: «Herre, vi takker deg for syndenes forlatelse og det evige liv som du gir oss. Takk Herre, for disse vidunderlige stunder du gir oss når vi får sitte og lytte til ditt ord. Og takk for at det er nok for oss hver dag. Du er vårt sanne åndelige brød fra himmelen som gir oss det evige liv. Gi oss du å dele Livets brød med våre medmennesker – at vi måtte være brødbærere, gi ut Livets brød til vår neste… Amen.»
Fritt ved JE etter Damián Heredia ved
morgenandakt på kontoret i Arequipa
29/11-2003.