Troen

Vi har mye å lære av de «kristne klassikere». Johann Arndts bok «Den sanne kristendom», har betydd mye. I dette nummer har vi tatt med et utdrag fra denne boken. Det er vårt ønske at våre lesere kan få smaken på god, oppbyggelig litteratur som dette. Du vil bli overrasket over hvor mye han har å si til oss som lever i dag.

Red.

Troen
Av Johann Arndt

Den levende tro

Troen er hjertets tillit og fortrøstning til Guds nåde i Kristus og vekkes til live av Guds Ord og Den Hellige Ånd. Ved troen får jeg syndenes forlatelse og blir i Kristus rettferdig for Gud. Ved troen overlater jeg meg ganske til Gud og hviler i Herren. Der hvor troen er, der er Kristus med all sin rettferdighet, hellighet og forløsning. Troen er som et lite nyfødt barn. Den står der naken og blottet foran sin forløser og saliggjører og får alt av ham, både rettferdigheten, fromheten, helligheten og den Hellige Ånd. Troen griper den hele Kristus med alt hva han er. Og selv om du nå hadde all verdens synd på deg, så kunne den ikke skade deg. Du har jo Kristus med all hans fortjeneste. Han bor ved troen i ditt hjerte.

Denne troen er levende. Den overvinner verden. «Alt som er født av Gud, seirer over verden, og dette er den seier som har overvunnet verden, vår tro» (1Joh 5,4). Den levende Gud føder et levende menneske, ikke noe kraftløst dødningsverk. Derfor blir troen så kraftig, fordi Kristus virker gjennom den. Troen kan være svak. Men Kristus er Kristus, enten han gripes av en svak eller en sterk tro. Den svake tro har likeså meget del i Kristus som den sterke.

For troen blir Skriften ikke en død bokstav, men et levende Ord fra Gud. Troen får kjenne Ordets levende kraft.

Herre Jesus Kristus, du Faderens evige Ord! Hvor ofte har jeg ikke ringeaktet og hatt ulyst til ditt Ord! Og ditt Ord er dog den eneste skatt og den største visdom, som englene endog vil skue inn i. Tilgi meg at jeg har foraktet ditt Ord! At ikke du også skulle forkaste meg, som så ofte har forkastet ditt Ord! Vekk til live i meg en brennende hunger etter livets brød, denne edle sjeleføde, og en hellig tørst etter livets kildevann! For hos deg er livets kilde. I ditt lys ser vi lys.

Gi at jeg av ditt Ord både kunne lære å kjenne deg, Gud, og meg selv, min elendighet og din barmhjertighet, min synd og din nåde, min fattigdom og din rikdom, min svakhet og din styrke! Opplat mine øyne, så jeg må se de underfulle ting i din lov! Gi meg lyst til dine vitnesbyrd og la dem være mine rådgivere!

Min Far, la meg vokse både i kunnskap om og tro på min kjære Frelser, Jesus Kristus, og jeg skal takke deg, ikke bare her i tiden, men i all evighet!

Den døde tro

Ingen kan komme til Gud uten ved en virkelig omvendelse fra synden og ved en levende tro på Herren. «De friske trenger ikke til lege, men de som har det ondt.» Kristi hellige blod er det eneste legemiddel mot synden; men den beste medisin kan ikke hjelpe noe, hvis den syke ikke holder seg borte fra det som skader ham. Kristi død og blod gagner ikke den noe som vil leve i sine synder. Hvorledes kunne synden forlates den som ikke hater det onde, men har sin lyst i det og vil leve i det? Skulle du kunne trøste deg ved Kristi lidelse og død og bli ved i den synd som Kristus døde for? Om du hørte ti prekener hver dag og gikk til skrifte og til Herrens bord hver måned, så ville det ikke gagne deg. Du hadde likevel ikke syndenes forlatelse. Det var ikke noe knust, troende hjerte, som kunne ta imot den legedom. Guds Ord og sakramentene hjelper ikke de ubotferdige. Du kan jo slå den kosteligste salve på en sten, hva hjelper det? Du kan så den beste hvete blant tornene. Den bærer ikke frukt før du rykker tornene opp. Den som vil leve i sine synder, gagner Kristus intet. Du kan kalle deg en kristen, men du lever ikke et kristent liv, og så fornekter du din Frelser, forakter og spotter ham og korsfester igjen Guds Sønn. Du er da en hedning, selv om du synes å være en kristen.

Hvor finner man i denne tid sanne kristne i denne verden? Det er en liten hjord, men Herren kjenner sine.

Kjød og blod vil ha et fritt og sorgløst liv for rett å kunne leve etter sine egne lyster.

Kristi liv er for kjødet og det gamle menneske et bittert kors, men for det nye menneske et kjært åk, en lett byrde og en liflig hvile. Det kjødelige menneske vil gjerne ha ære, rikdom og gode dager. Den åndelige elsker ydmykhet og vil bære Kristi vanære. Alle vil være noe; men ingen vil lære å være intet. Det ene er Adams liv, det annet Kristi liv, men det å leve i sine synder, det er dog intet annet enn å leve i djevelen. Den som ikke har Kristus i seg, kan ikke være noen kristen eller et Guds barn. Hans tro er død. Bare hvis Kristus lever i deg her i tiden, vil du få leve med ham i evigheten. Og så lenge Adam hersker i deg, kan ikke Kristus leve i deg. «I er døde», sier apostelen, «og eders liv er skjult med Kristus i Gud» (Kol 3,3).

Fra «Den sanne kristendom», Kristne hovedverker (V), Lutherstiftelsen/Nomi