Gud talte og det skjedde
Av Ingar Gangås
Gud skapte ved sitt Ord
«Han bød, og det sto der». Skapelsesberetningen taler majestetisk og klart om hvem som har skapt himmel og jord, og forteller med enkle ord hva som skjedde da det ble lys av mørke og liv av døde. Den treenige Gud handlet, og det skjedde. Faderen er skaper og kilde, Sønnen er det skapende Ord som utfører Faderens vilje, mens Ånden som «svevde over vannene» er utsendt fra dem begge med livsånde.
«Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel» (1Mos 2:7). Slik er alt det skapte avhengig av at Gud holder det oppe. Uten ham kan ikke noe liv bli til, eksistere eller utfolde seg.
Dette er den virkelige og sanne framstilling av det som skjedde da jord og himmel ble til, da dyr og planter, og selve kronen på skaperverket, mennesket, ble skapt. Vi har med en sann og levende Gud å gjøre. «Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds Ord» (Heb 11:3). Det vil ikke det vantro menneske erkjenne. Derfor er darwinisme og evolusjonsteori et opprør mot Gud. Mennesket kan ikke gi Bibelen rett, for da må det erkjenne at Gud er til, og bøye seg for ham som livets Herre.
Han skapte til samfunn med seg
Kol 1:14-17 antyder hvorfor Gud skapte: «I ham (Jesus) har vi forløsningen, syndenes forlatelse. Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte framfor enhver skapning. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham». Skapelsen hadde som mål at Skaperen ville ha samfunn med sin skapning. «Så er det for oss bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er til for ham. Og det er bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi er til ved ham» (1Kor 8:6). Dette gjorde han, sier Ef 1:11, av bare kjærlighet, etter sin frie vilje.
Da skjønner vi hvorfor motstanden mot Bibelens skapelsesberetning er så intens. Enten må mennesket tro på Gud og tjene ham, eller det må underkaste seg satan og hans forførende lærdommer. Spørsmålet fra Edens hage: «Har Gud virkelig sagt», er fortsatt like aktuelt. Den gamle slange og vantroen drar fremdeles i tvil. Mens Bibelen og troen svarer frimodig at Guds Ord står fast til evig tid. Og det klareste bevis for at Gud taler sant og står ved sitt Ord, er det som hendte på Golgata.
Da tiden var inne
«Og det skjedde i de dager…» Slik innledes juleevangeliet, slik vi kjenner det så godt fra Lukas sin beretning. «Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte». I tidens fylde, i den tid som Gud hadde besluttet, skjedde frelsens under. Intet menneske kunne hindre Gud i å sende sin Sønn, Jesus, som verdens frelser. Gud handlet i historien, og det skjedde: Jesus, sann Gud, ble sant menneske. Grunnlaget for seieren over satan ble lagt på Golgata. Klippen, Jesus Kristus, åpenbarte seg til frelse for hver den som tror.
Den arge motstander, satan, kunne ikke tåle at Jesus kom. Kampen ble intensivert. Herodes, som den ondes håndtlanger, ville drepe ham med det samme. Da det ikke lyktes, møtte djevelen opp i ørkenen da Jesus innledet sin offentlige gjerning. «Det står skrevet», sa han under skinn av å ville bekrefte Guds Ord, men egentlig for å dra i tvil at Jesus var Guds Sønn. «Er du Guds Sønn»? Bevis det, og du skal se at verden vil tro på deg!
Ord til frelse
Helt til det siste, mens Jesus hang på korset, lød det: «Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!» (Matt 27:40) Men da Jesus utåndet med ordene «det er fullbrakt», og mens jorden skalv og klippene revnet, det intense mørke som hadde vært over dem i tre timer forsvant, forhenget i templet revnet, og mange døde legemer sto opp fra gravene, da hadde Jesus bevist det som den hedenske høvedsmann måtte utbryte: «I sannhet, dette var Guds Sønn!» (Matt 27:54)
Alt dette skjedde nøyaktig slik som profetene hadde sagt. Det utlegger han også for Emmausvandrerne: «Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Dere er vitner om dette» (Luk 24:44-48). Her får vi høre hvordan Han oppretter sitt samfunn med mennesket.
Det skjedde mens Han talte
«Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss»! Emmausvandrerne sitt vitnesbyrd kan bekreftes av mange. Det skjer et under, en ny skapelse, der Ordet blir forkynt og mottatt. Det er et levende Ord. «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi Ord» (Rom 10:7).
Da Peter talte på pinsedag om den korsfestede Messias, rammet det tilhørerne slik at det stakk dem i samvittigheten. «Hva skal vi gjøre, brødre»? Peter sa til dem: «Omvend dere alle og la dere døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave» (Apg 2:37-38). Slik var det også for fangevokteren i Filippi. Han kom til tro da han hørte ordet om Jesus (Apg 16:31-34).
Guds Ord står fast
Det samme skjer i dag der Ordet forkynnes. Det rammer samvittighetene, og det setter fanger i frihet. Vekkelse med syndenød og frelsesfryd kan bare komme gjennom Ordets forkynnelse. «For Herrens Ord er sant, all hans gjerning er trofast. La all jorden frykte for Herren, og alle de som bor i verden, beve for ham! For han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der. Herren omstyrter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet. Herrens råd står fast for evig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt. Salig er det folk som har Herren til sin Gud, det folk han har utvalgt til sin eiendom!» (Sal 33:4; 8-12)
En dag må også du bøye deg for ham, og erkjenne at han er Skaperen som har skapt alt ved sitt Ord, at han er Frelseren som gav sitt liv for verden, og at han er Livgiveren som skaper troen hos hver den som påkaller ham, og som holder oss oppe ved sin rettferds høyre hånd, inntil han kommer igjen for å dømme levende og døde.